§ 19-13. Fullbyrdelse av rettens avgjørelser

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 19-13. Fullbyrdelse

(1) Rettslige avgjørelser som pålegger noen en plikt til å foreta, unnlate eller tåle en handling, kan fullbyrdes etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven.
(2) En avgjørelse som pålegger andre enn partene plikt til å gi forklaring eller forsikring, utlevere bevis eller gjøre tjeneste som sakkyndig, kan ikke fullbyrdes før den er rettskraftig.
(3) Angripes en tvangskraftig avgjørelse med rettsmidler, kan retten på begjæring beslutte at adgangen til å fullbyrde eller håndheve avgjørelsen helt eller delvis skal utsettes til spørsmålet er avgjort. Retten kan beslutte sikkerhetsstillelse som vilkår for å gjennomføre eller utsette fullbyrdelsen.
(4) Beslutning om å utsette fullbyrdelsen etter tredje ledd treffes av den domstol som behandler saken. Avgjørelsen kan omgjøres av overordnet domstol hvis saken bringes inn for den.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 19-13
Hva betyr dette?

Paragrafen forklarer når og hvordan en avgjørelse fra retten kan tvinges gjennom. En avgjørelse som pålegger noen å gjøre noe, unnlate noe eller finne seg i noe, kan gjennomføres etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Den videre håndhevingen følger altså av en annen lov.

For tredjepersoner gjelder en særregel. Har et vitne fått pålegg om å forklare seg, en sakkyndig om å gjøre tjeneste, eller noen om å utlevere et bevis, kan pålegget ikke tvinges gjennom før avgjørelsen er rettskraftig, altså ikke lenger kan angripes med vanlige rettsmidler (§ 19-14). Partene selv er ikke omfattet av denne sperren.

Anker noen en avgjørelse som allerede har tvangskraft, kan retten på begjæring utsette fullbyrdelsen helt eller delvis til rettsmiddelet er avgjort. Retten kan kreve sikkerhet som vilkår, enten for å gå videre eller for å vente. Utsettelsen besluttes av domstolen som behandler saken, og overordnet domstol kan omgjøre beslutningen hvis saken kommer dit.

Paragrafen har tilknytning til flere nabobestemmelser. Rettskraftig avgjørelse er bindende for partene, og også for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville vært bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden (§ 19-15). Utenlandske avgjørelser har rettskraft i Norge i den utstrekning en lov eller overenskomst bestemmer det (§ 19-16). Rettsforlik føres inn i rettsboken (§ 19-11) og har rettskraftvirkning (§ 19-12). Etter § 19-9 kan en tilleggsavgjørelse begjæres innen ankefristen, og § 19-10 gir adgang til å omgjøre beslutninger og saksstyrende kjennelser. Om sakskostnader og gebyr, se § 20-1. Regelen om ankefrister (§ 29-5) og regelen om forholdet til lovens alminnelige regler (§ 32-2) viser til denne paragrafen.

Eksempel: En dom pålegger saksøkte å utlevere en gjenstand. Saksøkte anker.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak