§ 34-7. Midlertidig forføyning mot piratvarer og etterlignede varer ved grensen

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 34-7. Særregler om midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter

(1) Retten kan som midlertidig forføyning mot mottakeren eller dennes representant, beslutte at tollmyndighetene skal holde tilbake varer som er under deres kontroll, når innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28 A-1 tredje ledd første punktum. Retten kan beslutte dette selv om mottakeren eller dennes representant er ukjent. Forføyningen skal i så fall besluttes uten innkalling til muntlig forhandling, og det skal ikke fastsettes en frist for saksøkeren til å reise søksmål om kravet. Fra det tidspunkt tollmyndighetene holder varer tilbake i samsvar med forføyningen, får mottakeren eller dennes representant stilling som saksøkt.
(2) For midlertidige forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her reglene i vareførselsloven §§ 10-3 til 10-6 og §§ 10-9 og 10-10. § 34-4 gjelder ikke.
(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende ved innførsel eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven § 30, og ved innførsel eller utførsel av varer som krenker markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består i etterligning av annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre frembringelser.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 34-7
Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder en særlig type midlertidig forføyning (en rask, foreløpig avgjørelse fra retten før hovedsaken er ferdig). Den brukes når varer som krenker en immaterialrett, for eksempel opphavsrett, patent eller varemerke, er på vei inn i eller ut av landet. Retten kan da be tolletaten stanse varene ved grensen. Hvilke rettigheter som er omfattet, er listet opp i § 28a-1, som også gir rett til opplysninger om varenes opprinnelse.

Reglene avviker fra vanlige forføyninger på flere punkter. Retten kan treffe avgjørelsen selv om det er uklart hvem som er mottaker av varene. Da holdes det ikke muntlig møte først, og saksøkeren pålegges heller ingen frist for å gå videre med et vanlig søksmål. Eieren eller mottakeren av varene blir først part i saken, som saksøkt, når tollen faktisk stanser en forsendelse. Reglene om gjennomføring i § 34-4 gjelder ikke her. Der skal forføyningen ellers gjennomføres etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, straks saksøkeren ber om det.

Vareførselsloven fyller ut ordningen. Etter vareførselsloven § 10-3 må avgjørelsen si hvilke varer tollen skal stoppe, og hvor lenge den skal lete etter dem. Retten gir tollen beskjed. Må saksøkeren stille sikkerhet for mulig erstatning til varens eier eller mottaker, sendes beskjeden først når sikkerheten er på plass. Vareførselsloven § 10-6 lar rettighetshaveren og mottakeren undersøke varer som er stanset, og tollen kan la rettighetshaveren få eksemplarer til undersøkelse. Før varer ødelegges, skal det tas prøver, slik at det finnes bevis hvis saken kommer for retten.

Tredje ledd utvider bruksområdet til varer som strider mot markedsføringsloven § 30. Den bestemmelsen forbyr etterlikning av andres produkter eller kjennetegn når det utnytter andres innsats på en urimelig måte og skaper fare for forveksling. Det samme gjelder etterlikning som rammes av to andre regler i markedsføringsloven, om god forretningsskikk og villedende framstilling. Paragrafen hører til de generelle reglene om midlertidig sikring, blant annet sikringsgrunn i § 34-1 og krav om sannsynliggjøring i § 34-2. I § 34-8 er det en beslektet særregel for forretningshemmeligheter. Der skal saksøkeren tvert imot få en frist til å reise søksmål.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak