§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis
Lovteksten ordrett
§ 21-12. Skriftlige forklaringer som bevis
(1) Skriftlig erklæring i saken fra sakkyndig etter § 25-5 kan føres som bevis.
(2) Skriftlig forklaring i saken fra andre kan føres som bevis hvis partene er enige om det, eller hvis de gis adgang til å avhøre den som har gitt forklaringen. Beviset føres ikke før det er klart at vedkommende møter. Hvis det er umulig å avhøre den som har gitt forklaringen, kan den føres som bevis hvis det ikke strider mot lovens formål etter § 1-1.
Hva betyr dette?
Paragrafen sier når en skriftlig forklaring kan brukes som bevis. En skriftlig erklæring fra en sakkyndig kan alltid føres. En skriftlig forklaring fra andre krever at partene er enige, eller at de får spørre ut personen som har skrevet den. Personen må være klar til å møte før beviset brukes. Er avhør umulig, kan forklaringen likevel brukes hvis det ikke strider mot lovens formål i § 1-1. Regelen er et unntak fra kravet i § 21-9 om direkte bevisføring.