§ 36-6. Rettighetene til den private parten i saker om tvangsvedtak

Paragrafen gir retten fleksibilitet overfor den private parten, altså personen som tvangsvedtaket gjelder. Fire forhold er regulert. Retten kan la være å ta imot forsikring (en høytidelig bekreftelse på at man sier sannheten). Personlig avhør av parten kan droppes hvis retten mener det er ubetenkelig. Retten kan begrense partens innsyn eller utelukke vedkommende fra forhandlingene. Til slutt bestemmer retten hvordan parten får beskjed om avgjørelser og ankereglene.

Begrensning av innsyn og utelukkelse er den mest inngripende regelen. Den kan brukes bare når partens helsetilstand eller lave alder gjør det nødvendig. Retten kan altså ikke bruke den generelt. Regelen har en sikring. Enten rettens leder, partens prosessfullmektig eller en representant må orientere parten om det vesentlige i materialet og forhandlingene, så langt det har interesse for saken.

Reglene viser at loven tar hensyn til at den som er underlagt tvang, kan være syk eller ung. Samtidig sikrer den at parten ikke blir uten informasjon. Den som ikke selv kan ta imot alt materialet, får det formidlet gjennom en annen.

Paragrafen hører sammen med de øvrige reglene i kapitlet. Hvem som kan reise saken, står i § 36-3, og hvem som utgjør retten, i § 36-4. Etter § 36-5 skal hovedforhandling berammes straks. Sakens dokumenter er unntatt offentlighet etter § 36-7, og staten bærer kostnadene etter § 36-8. I tillegg regulerer § 36-9 når en dom om at vedtaket skal opphøre, får virkning.

Eksempel: Den private parten er så syk at dokumentene i saken kan være til skade. Retten kan da begrense innsynet. Partens prosessfullmektig eller rettens leder må likevel fortelle parten det viktigste innholdet som har betydning for saken.