§ 4-6. Avtale om verneting: velge domstol på forhånd

Verneting er hvilken domstol som er rett sted å reise en sak. Paragrafen lar partene selv velge domstol i en avtale. Avtalen kan utelukke de vanlige vernetingene, eller den kan komme i tillegg til dem. Eksempel: to næringsdrivende skriver i kontrakten at tvister skal behandles i en bestemt tingrett. Om den skal være eneste mulighet eller bare et ekstra alternativ, avhenger av hva partene har avtalt.

Loven stiller formkrav i to tilfeller. En avtale som endrer norske domstolers internasjonale kompetanse, må være skriftlig. Det samme gjelder avtaler mellom forbruker og næringsdrivende som begrenser forbrukerens adgang til å saksøke mer enn de vanlige vernetingene gjør. I tillegg er en slik avtale ikke bindende for forbrukeren hvis den ble inngått før tvisten oppstod.

De vanlige vernetingene står i tilstøtende paragrafer. Alminnelig verneting etter § 4-4 er der saksøkte bor, eller der en registrert virksomhet har forretningskontor. Etter § 4-5 kan saksøkeren i tillegg velge blant flere steder, for eksempel der fast eiendom ligger eller der en kontraktsforpliktelse skal oppfylles. Forbrukere har en egen regel i § 4-5 sjuende ledd om å saksøke den næringsdrivende ved sitt eget alminnelige verneting. Det er denne rettigheten en tidlig avtale ikke kan ta fra forbrukeren.

For saker med utenlandsk tilknytning krever § 4-3 at forholdet har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Hvis det ikke finnes verneting etter de andre reglene, kan saken reises ved Oslo tingrett. Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov etter § 4-8. Ble saken reist ved feil domstol, skal den henvises til en riktig domstol etter § 4-7, og saksøkeren kan velge når flere er aktuelle.