§ 11-5. Rettens veiledningsplikt overfor partene

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Retten skal veilede om regler, rutiner og formelle forhold.
Retten skal forebygge feil og hjelpe partene å rette dem.
Parter uten prosessfullmektig har særlig behov for veiledning.
Retten kan ikke gi råd om standpunkt eller prosesshandlinger.

Lovteksten ordrett

§ 11-5. Rettens veiledningsplikt

(1) Retten skal gi partene slik veiledning om regler og rutiner for saksbehandlingen og andre formelle forhold som er nødvendig for at de kan ivareta sine interesser i saken. Retten skal søke å forebygge feil og skal gi den veiledning som er nødvendig for at feil kan rettes opp. For adgangen til å rette feil gjelder § 16-5.

(2) Retten skal i samsvar med tredje til sjuende ledd gi veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler.

(3) Retten skal virke for at tvistespørsmål blir klarlagt, og at partenes påstander og standpunkter til faktiske og rettslige spørsmål blir klargjort.

(4) Retten kan oppfordre en part til å ta standpunkt til faktiske og rettslige spørsmål som synes å være av betydning for saken.

(5) Retten kan oppfordre en part til å tilby bevis.

(6) Retten skal under sakens gang ta særlig hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for veiledning.

(7) Retten må utøve sin veiledning på en måte som ikke svekker tilliten til at den er upartisk. Retten kan ikke gi partene råd om hvilket standpunkt de bør innta til tvistespørsmål i saken, eller hvilke prosesshandlinger de bør foreta.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 11-5

Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger retten å hjelpe partene med det praktiske i saksbehandlingen. Retten skal forklare regler og rutiner og andre formelle forhold, slik at partene kan ivareta interessene sine. Retten skal søke å forebygge feil, og gi veiledning slik at feil kan rettes. Adgangen til å rette feil er regulert i § 16-5, som sier at en prosesshandling med mangler som kan rettes, skal gis en frist for retting, med opplysning om følgene hvis den ikke rettes.

Andre til sjuende ledd gjelder hvordan saken kan bli riktig avgjort. Retten skal virke for at tvistespørsmålene blir klarlagt, og at partenes påstander og standpunkter er tydelige. Den kan oppfordre en part til å ta standpunkt til spørsmål som ser ut til å ha betydning, og til å tilby bevis. Parter uten prosessfullmektig skal få særlig oppmerksomhet under hele saken.

Veiledningen har en grense. Retten må ikke svekke tilliten til at den er upartisk. Derfor kan den ikke si hvilket standpunkt en part bør innta i tvistespørsmål, eller hvilke prosesshandlinger parten bør foreta. Retten kan altså forklare spillereglene, men ikke være partens rådgiver om hva som lønner seg. Eksempel: en part har levert et prosesskriv med en mangel. Retten kan gi frist og fortelle hva som må rettes, men den kan ikke fortelle parten om den bør gi seg eller føre flere bevis.

§ 19-11 om inngåelse av rettsforlik viser også hit. Den henger sammen med § 11-6 om aktiv saksstyring og § 11-3 om rettens ansvar for rettsanvendelsen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →