§ 6-2. Hvilke saker forliksrådet behandler, og når forliksrådet må kobles inn
- Forliksrådet behandler saker som kan reises for tingretten, men med flere unntak.
- I saker om formuesverdier må forliksrådet normalt behandle saken før tingretten.
- Unntak gjelder blant annet store tvister med advokat på begge sider og saker som er meklet eller behandlet i nemnd.
§ 6-2. Saker som behandles av forliksrådet
- familiesaker, unntatt saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær,
- saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke er av utelukkende privatrettslig art,
- saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design,
- saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik,
- saker avgjort av en nemnd når det er bestemt ved lov at nemndas vedtak er bindende for partene hvis saken ikke bringes inn for domstolene, eller
- andre saker hvor det er bestemt i lov at mekling i forliksrådet ikke finner sted.
- tvistesummen er minst kr 200 000, og begge parter har vært bistått av advokat,
- utenrettslig mekling etter kapittel 7 er gjennomført,
- tvisten er blitt realitetsbehandlet i klage- eller reklamasjonsnemnd etter samtykke fra den annen part eller i en slik nemnd som er offentlig godkjent etter særskilt lovbestemmelse, eller
Forliksrådet er det første stedet mange sivile tvister kommer. Hovedregelen er at rådet kan behandle saker som ellers kunne vært stevnet inn for tingretten. Lista over unntak er lang. Familiesaker er unntatt, men ikke saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær. Saker mot det offentlige om forhold som ikke bare er mellom private, er unntatt. Det samme gjelder saker om patenter og varemerker, saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik, og visse saker som en nemnd har avgjort.
Andre ledd gjør forliksrådet til et obligatorisk første steg i saker om formuesverdier. Tingretten kan ikke ta saken opp før forliksrådet har behandlet den. Det finnes unntak. Det første er at tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokat. De øvrige er at utenrettslig mekling (mekling utenfor domstolene) er gjennomført, at en klage- eller reklamasjonsnemnd har avgjort selve tvisten, eller at et nytt krav eller en ny part trekkes inn i saken.
Det siste unntaket viser til §§ 15-1 til 15-3. Etter § 15-1 kan saksøkeren ta med flere krav mot samme saksøkte i én sak, hvis kravene hører under norsk domsmyndighet, retten er rett verneting for minst ett av dem, og de kan behandles etter i hovedsak samme regler. Etter § 15-3 kan en tredjeperson tre inn som part hvis vedkommende selv krever det saken gjelder, eller har et krav som henger nært sammen med det opprinnelige. Slike saker kan altså gå rett til tingretten.
Paragrafen er første trinn i forliksrådets kapittel. Formålet er ifølge § 6-1 at saker løses enkelt, raskt og billig. Saken starter med en forliksklage etter § 6-3. Klagemotparten får så pålegg om tilsvar, normalt innen to uker (§ 6-4). Møtet bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn (§ 6-5), og møteplikten er regulert i § 6-6. Før saken reises, skal partene også varsle hverandre skriftlig (§ 5-2) og forsøke å løse tvisten i minnelighet (§ 5-4). Saklig domsmyndighet er regulert i § 4-1 og § 4-2.