§ 33-5. Slik gjennomføres en arrest

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Arrest skal gjennomføres straks, men først etter at eventuell sikkerhet er stilt.
Retten kan overlate gjennomføringen til namsfogden.
Tvangsfullbyrdelsesloven gir regler for fremgangsmåten.
Saksøkte kan alltid avverge arresten ved å stille sikkerhet for kravet.

Lovteksten ordrett

§ 33-5. Gjennomføring av arrest

(1) En arrest skal gjennomføres straks. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet, skal den gjennomføres straks retten er meddelt at sikkerhet er stilt. Det hører under gjennomføringen å beslutte hvilket formuesgode det skal tas arrest i, hvis dette ikke allerede er gjort etter § 33-4 første ledd, og å etablere rettsvern for arresten og gi partene meddelelse om utfallet av gjennomføringen. Retten kan helt eller delvis overlate gjennomføringen til namsfogden i et hvilket som helst distrikt. Dersom retten overlater til namsfogden å bestemme formuesgodet, kan den bestemme hvilket formuesgode namsfogden fortrinnsvis skal søke etter.

(2) Om gjennomføringen av arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-10, 5-13 til 5-16 og 5-19 til 5-22 og § 7-8 og § 7-9 annet ledd tilsvarende. Skal arrestgjenstand utpekes, gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-17, 7-18 og 7-23. Er avgjørelsen ikke forkynt for saksøkte på forhånd, forkynnes den under forretningen, eller hvis det ikke lar seg gjøre, straks etter.

(3) Saksøkte kan alltid avverge gjennomføringen ved å stille sikkerhet for saksøkerens krav.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 33-5

Hva betyr dette?

Arrest er en midlertidig sikring av et pengekrav: skyldnerens formuesgode bindes opp, slik at det ikke forsvinner før kravet er avgjort. Paragrafen sier hvordan arresten settes ut i livet. Den skal gjennomføres uten opphold. Har retten pålagt saksøkeren å stille sikkerhet, kan gjennomføringen først starte når retten har fått beskjed om at sikkerheten er på plass. Selve gjennomføringen omfatter flere ting. Er det ikke allerede bestemt hvilket formuesgode arresten gjelder, må det avgjøres. Arresten må få rettsvern (beskyttelse mot at skyldneren disponerer over tingen til skade for arresthaveren). Partene skal få vite hvordan det gikk.

Retten trenger ikke gjøre jobben selv. Den kan helt eller delvis overlate gjennomføringen til namsfogden, i et hvilket som helst distrikt. Overlater retten også valget av formuesgode til namsfogden, kan den peke på hva namsfogden helst skal lete etter. Eksempel: en saksøker har fått medhold i arrest, men retten har ikke pekt ut noe bestemt. Retten sender saken til namsfogden, som velger gjenstand og gjennomfører.

Andre ledd henviser til reglene i tvangsfullbyrdelsesloven, den loven namsfogden arbeider etter ellers. Det innebærer blant annet at namsfogden kan bruke nødvendig makt hvis noen motsetter seg, men skal vise varsomhet og ikke gjøre mer enn nødvendig. Saken kan overføres til en annen namsfogd som er kompetent. Det føres namsbok, altså en protokoll over hva som skjer ved forretningen. Klage på namsfogdens handlemåte går til tingretten. Skal en gjenstand pekes ut, gjelder også reglene om utleggspant, som omfatter at saksøkte får beskjed om at det ikke kan disponeres over det som er tatt. Er kjennelsen ikke forkynt (formelt levert) på forhånd, forkynnes den under forretningen, eller straks etter.

Tredje ledd gir saksøkte en utvei: arresten kan alltid stoppes ved at saksøkte stiller sikkerhet for kravet. Etter § 33-4 skal saksøkte få vite om denne muligheten når arrest besluttes.

Paragrafen hører til rekken av regler om arrest. Innledningen i § 33-1 forteller at reglene i §§ 33-2 til 33-10 gjelder for arrest i formuesgoder. Vilkårene står i § 33-2 (sikringsgrunn) og § 33-3 (krav og sikringsgrunn må gjøres sannsynlig, og retten kan kreve sikkerhet for mulig erstatning). Rettens avgjørelse er regulert i § 33-4, og valget av formuesgode i § 33-6. Virkningen for skyldneren følger av § 33-7. Særregler for luftfartøy står i § 33-8.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →