§ 34-2. Beviskrav og sikkerhet ved midlertidig forføyning

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 34-2. Sannsynliggjøring av krav og sikringsgrunn

(1) Midlertidig forføyning kan bare besluttes dersom kravet det begjæres forføyning for og sikringsgrunnen er sannsynliggjort. Retten kan bestemme at saksøkeren som vilkår for ikrafttredelse og gjennomføring av forføyningen skal stille slik sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til saksøkte.
(2) Dersom det er fare ved opphold, kan midlertidig forføyning besluttes selv om kravet ikke er sannsynliggjort.
(3) Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, kan saksøkeren ikke pålegges å stille sikkerhet som nevnt i første ledd dersom den midlertidige forføyningen er besluttet etter muntlig forhandling og kravet er sannsynliggjort.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 34-2
Hva betyr dette?

Paragrafen setter beviskravet for en midlertidig forføyning (en foreløpig avgjørelse fra retten mens hovedsaken pågår eller venter). Saksøkeren trenger ikke å bevise kravet fullt ut, men må sannsynliggjøre det. Det samme gjelder sikringsgrunnen, altså begrunnelsen for at det trengs en midlertidig sikring (se § 34-1).

Retten kan også sette et vilkår: Saksøkeren kan pålegges å stille sikkerhet for det tapet saksøkte eventuelt kan kreve erstattet hvis forføyningen viser seg ubegrunnet. Retten bestemmer sikkerhetens størrelse. Sikkerheten er et vilkår for at forføyningen får virkning og kan gjennomføres. Uten den blir forføyningen stående uten effekt.

Andre ledd er en snarvei for hastesaker. Foreligger det fare ved opphold (at det haster), kan retten gi forføyning selv om kravet ennå ikke er sannsynliggjort. Retten kan altså handle raskt før saksøkeren har fått lagt fram alt.

Tredje ledd gjelder saker der hovedkravet bygger på at miljøvernregler er brutt. Da kan saksøkeren ikke pålegges sikkerhet, hvis retten har holdt muntlig forhandling før den besluttet forføyningen, og kravet er sannsynliggjort. I slike saker slipper altså saksøkeren kravet om å stille sikkerhet som første ledd ellers åpner for.

Sikringsgrunnen er regulert i § 34-1, og § 34-3 sier hva en forføyning kan gå ut på. Gjennomføringen følger § 34-4. Saksøkte kan senere be om oppheving eller innskrenking (§ 34-5), og forføyningen kan falle bort, for eksempel hvis en frist for å stille sikkerhet oversittes (§ 34-6). Paragrafen blir også vist til fra § 32-11, som har overskriften «Erstatning ved midlertidig sikring».

Eksempel: Saksøkeren viser til dokumenter som gjør kravet sannsynlig, og retten setter som vilkår at det stilles sikkerhet. Forføyningen kan da ikke gjennomføres før sikkerheten er på plass.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak