§ 10-2. Saksforberedelsen i småkravprosessen

Paragrafen sier hvordan en småkravsak forberedes. Første ledd lar reglene fra allmennprosessen gjelde også her. Det gjelder stevningen i § 9-2, tilsvaret i § 9-3 og reglene i § 9-6 til § 9-8. Stevningen er saksøkerens skriv som starter saken. Tilsvaret er saksøktes svar, og etter § 9-3 skal retten normalt gi en frist på omtrent tre uker for å levere det. § 9-6 gir partene rett til å uttale seg om saksbehandlingen, og krever at innsigelser tas opp så snart som mulig. § 9-8 handler om forenklet domsbehandling.

Andre ledd pålegger retten å være aktiv tidlig. Gjennom kontakt med partene og veiledning skal retten raskt finne ut om noe mer bør gjøres før saken kan avgjøres, og om saken kan løses i minnelighet. Veiledningen bygger på § 11-5. Der skal retten hjelpe partene med regler og rutiner, og ta særlig hensyn til parter uten prosessfullmektig (fullmektig som fører saken for dem). Retten kan likevel ikke råde partene til hvilket standpunkt de bør ta.

Tredje ledd gjelder endringer. Vil en part komme med et nytt krav, utvide påstanden, bygge på et nytt grunnlag eller tilby nye bevis, må det gjøres så snart parten kan. Kommer det senere, kan retten ved kjennelse nekte endringen dersom et rettsmøte må utsettes eller saken blir mye forsinket. Fjerde ledd setter en tidsgrense før det avsluttende rettsmøtet. Bevis som ikke er varslet eller sendt inn tidligere, skal varsles og leveres senest en uke før møtet. Skriftlige utredninger kan leveres innen samme frist, men bare når særlige grunner taler for det.

Sammenheng: Rettsmøtet det vises til, er den muntlige sluttbehandlingen i § 10-3. Dommen kommer etter § 10-4. Eksempel: en saksøker finner et nytt dokument. Hun må da melde fra og sende det inn så snart hun kan, og senest en uke før rettsmøtet.