§ 28-3. Krav om bevissikring og rettens behandling

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Kravet fremmes for domstolen der en eventuell sak kunne vært reist, og motpart skal angis.
Ved hast kan bevissikring gjøres straks, og motparten varsles om mulig eller får en representant.
Retten kan bestemme at sikringen skjer uten forhåndsvarsel når varsel kan ødelegge beviset.
Uberettiget krav uten varsel kan gi erstatningsansvar, og retten kan kreve sikkerhet.

Lovteksten ordrett

§ 28-3. Begjæring om bevissikring. Rettens avgjørelse

(1) Begjæring om bevissikring fremmes for den domstol der sak i tilfelle kunne vært reist. Er det klart at bevissikringen bør skje ved annen domstol, kan kravet fremmes for denne. Er det allerede fremmet krav om bevissikring i saksforholdet, fremmes det nye kravet for samme domstol. § 4-7 gjelder tilsvarende.

(2) I tillegg til den begjæringen direkte retter seg mot, angis som motpart den som det er nærliggende at en eventuell sak vil bli reist mot.

(3) Bevissikring kan iverksettes straks dersom rask gjennomføring er nødvendig for å sikre beviset. Om mulig skal motparten varsles før bevissikringen slik at motparten kan la seg representere under denne. Dersom varsling ikke lar seg gjennomføre i tide, skal retten så vidt mulig oppnevne en representant for motparten og snarest underrette motparten om det som er foretatt.

(4) Dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjørelse om at bevissikring skal holdes før motparten varsles. Verken motparten eller allmennheten skal gjøres kjent med saken før bevissikringen er gjennomført, eller mer enn seks måneder er gått siden saken ble avsluttet. Den som har framsatt begjæringen, bør ikke gis tilgang til beviset før avgjørelsen er endelig, dersom det kan være viktig for motparten å hindre det. § 32-8 gjelder tilsvarende. Fristen for å begjære muntlig forhandling er to uker fra avholdelsen er meddelt.

(5) Dersom det viser seg at den som satt fram begjæringen etter fjerde ledd, ikke har krav eller en rettighet som bevissikringen kunne tjene til å sikre, plikter vedkommende å erstatte den skade motparten har lidt som følge av bevissikringen. Det samme gjelder dersom det etter etterfølgende muntlig forhandling viser seg at begjæringen om bevissikringen etter fjerde ledd for øvrig var ugrunnet som følge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om hvorfor det var grunn til å foreta bevissikringen.

(6) Retten kan stille som vilkår for avholdelse av bevissikring etter fjerde ledd at den som har satt fram kravet, dekker eller stiller sikkerhet for de kostnader som påløper. Retten kan også stille som vilkår at det stilles den sikkerhet som retten fastsetter for mulig erstatning til motparten.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 28-3

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvor og hvordan et krav om bevissikring (å sikre bevis før eller utenfor en rettssak) fremmes, og hvordan retten går fram, særlig når det haster. Den har også regler om erstatning og sikkerhet hvis kravet viser seg å være uberettiget.

Kravet sendes til domstolen der en eventuell sak kunne vært reist. Er det klart at sikringen bør skje ved en annen domstol, kan kravet fremmes der. Har noen allerede bedt om bevissikring i samme sak, skal også neste krav til den samme domstolen. § 4-7 gjelder tilsvarende, og den sier at en sak reist ved feil domstol skal henvises til en domstol med stedlig kompetanse (riktig geografisk område). Som motpart angis både den kravet direkte retter seg mot, og den som det er nærliggende å reise en eventuell sak mot.

Bevissikring kan settes i gang med en gang hvis det er nødvendig å handle raskt. Motparten skal om mulig varsles på forhånd, slik at vedkommende kan la seg representere. Rekker ikke varselet fram i tide, skal retten så langt det lar seg gjøre oppnevne en representant for motparten og snarest fortelle motparten hva som er gjort.

Frykter retten at et varsel vil ødelegge muligheten til å sikre beviset, kan den bestemme at sikringen skjer før motparten får vite noe. Verken motparten eller allmennheten skal få kjenne til saken før sikringen er gjennomført, eller før det er gått seks måneder etter at saken ble avsluttet. Den som har bedt om sikringen, bør ikke få tilgang til beviset før avgjørelsen er endelig, hvis det kan være viktig for motparten å hindre det. Paragrafen viser til § 32-8, som gir partene og andre som rammes rett til etterfølgende muntlig forhandling når retten har avgjort noe uten slik forhandling. Fristen for å kreve slik forhandling er to uker fra beskjed om at sikringen er holdt.

Viser det seg at den som ba om sikring uten varsel, ikke hadde noe krav eller noen rettighet som sikringen kunne tjene, må vedkommende erstatte skaden motparten har lidd. Det samme gjelder hvis begjæringen etter en senere muntlig forhandling viser seg ugrunnet fordi noen med vilje eller uaktsomt kom med gale eller misvisende opplysninger om hvorfor sikringen var nødvendig. Retten kan kreve at den som fremmer kravet, dekker eller stiller sikkerhet for kostnadene, og kan også sette krav om sikkerhet for mulig erstatning til motparten.

Vilkårene for å be om bevissikring står i § 28-2, og § 28-4 sier at reglene om tilgang til gjenstander og bevisopptak i rettssak gjelder ved gjennomføringen, så langt de passer. Kostnadsansvaret er regulert i § 28-5, som viser til motpartene og representanten som er nevnt her.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →