§ 19-12. Rettsforlik: virkninger og adgang til å sette forliket til side

Paragrafen sier hva et rettsforlik betyr, og hvordan det kan angripes. Forliket har samme bindende virkning som en rettskraftig avgjørelse. Det følger av § 19-15, som slår fast at en rettskraftig avgjørelse binder partene og også andre som på grunn av sitt forhold til parten ville vært bundet av en tilsvarende avtale. Retten skal dessuten avvise en ny sak om et krav som er rettskraftig avgjort, med mindre saksøkeren har søksmålsinteresse av særlige grunner.

Et forlik er likevel ikke urokkelig. Det kan kjennes ugyldig eller endres ved dom etter samme regler som gjelder for avtaler. Søksmålet må reises ved tingretten. Kravet forliket gjaldt, kan trekkes inn i saken etter § 15-4, som sier at endringer skjer ved prosesskriv eller i rettsmøte. Fører endringen til nytt krav, må skrivet oppfylle stevningens krav.

Fristene er strenge. Søksmål må reises innen seks måneder fra parten ble kjent med det forholdet ugyldigheten bygger på, eller burde ha kjent til det. Oppfriskning kan gis for oversitting av denne fristen etter reglene i kapittel 16 III. Etter ti år fra forliket ble inngått kan ikke gyldigheten angripes på grunnlag av forhold som lå der da forliket ble inngått. Eksempel: En part oppdager at forliket bygger på et forhold som gjør det ugyldig. Parten har seks måneder fra kunnskapen kom, og aldri mer enn ti år fra forliket ble inngått.

Paragrafen henger sammen med § 19-11 om hvordan forliket inngås, og med § 19-14 om når en avgjørelse er rettskraftig. § 19-13 regulerer fullbyrdelse. § 19-16 gjør at et rettsforlik fra en annen stat kan ha rettskraft i Norge i den utstrekning loven eller en overenskomst bestemmer det.