§ 32-11. Erstatning når midlertidig sikring var uberettiget

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Saksøkeren må erstatte tap hvis kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.
Det samme gjelder ved uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen.
I miljøsaker er ansvaret snevrere når kravet var sannsynliggjort etter muntlig forhandling.
Ved utreiseforbud kan det gis oppreisning, og kravet kan tas opp i opphevelsessaken eller ved vanlig søksmål.

Lovteksten ordrett

§ 32-11. Erstatning ved midlertidig sikring

(1) Dersom midlertidig sikring er opphevet eller falt bort og det viser seg at saksøkerens krav ikke bestod da sikringen ble besluttet, plikter saksøkeren å erstatte den skade saksøkte har lidt som følge av sikringen eller ved de skritt som har vært nødvendige for å avverge sikringen eller å få den opphevet. Det samme gjelder om det viser seg at begjæringen for øvrig var ugrunnet som følge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om sikringsgrunnen. Ved midlertidige forføyninger til sikring av hovedkrav som bygger på at bestemmelser som ivaretar miljøhensyn, er overtrådt, og som er besluttet på grunnlag av at kravet er sannsynliggjort, jf. § 34-2 første ledd, og etter muntlig forhandling, jf. § 32-7 første ledd, plikter saksøkeren bare å erstatte skade som nevnt i første punktum, dersom denne visste eller burde vite at kravet ikke bestod da sikringen ble besluttet.

(2) Dersom sikringen er skjedd ved utreiseforbud, kan retten, i stedet for eller i tillegg til erstatning for økonomisk tap, pålegge saksøkeren å yte saksøkte et rimelig pengebeløp i erstatning (oppreisning) for tort og annen skade av ikke-økonomisk art. Det samme kan retten gjøre i andre tilfeller dersom sikringen ble besluttet som følge av at det under saken forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger.

(3) Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende for tingretten i en sak om opphevelse av sikringen, eller ved ordinært søksmål.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 32-11

Hva betyr dette?

Paragrafen gir den som ble rammet av en midlertidig sikring, rett til erstatning fra den som fikk sikringen gjennomført, i visse tilfeller. Den flytter risikoen for feil over på den som ba om sikringen.

Erstatning kommer i to hovedsituasjoner. Den første er at sikringen er falt bort eller opphevet, og det viser seg at saksøkerens krav aldri fantes da sikringen ble besluttet. Den andre er at saksøkeren, med vilje eller uaktsomt, ga uriktige eller villedende opplysninger som gjaldt sikringsgrunnen. Erstatningen dekker tapet saksøkte har lidt ved selve sikringen, og utgifter til skritt som var nødvendige for å avverge den eller få den opphevet.

Det gjelder en lempning i miljøsaker. Er en midlertidig forføyning besluttet etter muntlig forhandling og fordi kravet var sannsynliggjort, og hovedkravet gjelder brudd på regler som ivaretar miljøhensyn, svarer saksøkeren bare for skade hvis han kjente til eller burde ha forstått at kravet ikke holdt. Paragrafen viser her til § 34-2 første ledd om sannsynliggjøring og til § 32-7 første ledd om muntlig forhandling.

Er sikringen skjedd ved utreiseforbud, kan retten gi et rimelig pengebeløp i oppreisning for «tort» (personlig krenkelse) og ikke-økonomisk skade. Beløpet kan komme i stedet for eller i tillegg til erstatning for økonomisk tap. Retten kan også gi slik oppreisning i andre tilfeller når sikringen ble besluttet fordi det ble gitt uriktige eller villedende opplysninger med vilje eller av uaktsomhet.

Eksempel: arrest besluttes mot en saksøkt, og senere viser det seg at kravet ikke fantes.

§ 32-12 og § 32-13 handler om sikkerhet for slik erstatning. Etter § 32-13 kan stilt sikkerhet kreves frigitt når det har gått mer enn tre måneder siden saksøkte fikk beskjed om at sikringen falt bort eller ble opphevet, og ingen har reist erstatningssøksmål. § 32-10 regulerer sakskostnader i sikringssaker, og § 32-7 og § 32-8 regulerer forhandlingene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →