§ 16-5. Mangelfull prosesshandling: retting av feil i sivile saker

Paragrafen gjelder skritt i saken som har feil eller mangler. En prosesshandling (noe en part gjør i saken, for eksempel å levere et skriv til retten) blir ikke uten videre ugyldig av den grunn. Kan feilen rettes, skal retten først gi parten en frist til å gjøre det. Retten skal samtidig veilede parten om hva som må gjøres, og hva som skjer hvis parten lar være.

Blir handlingen rettet, regnes den som riktig fra den dagen den først ble foretatt. Parten taper altså ikke noe på at rettingen kom senere. Er parten selv sterkt å klandre for feilen, er terskelen høyere. Da slipper parten til med retting bare når tungtveiende grunner taler for det. Blir mangelen stående, avvises eller tilbakevises handlingen, det vil si at retten ikke tar den under behandling. Unntaket er når mangelen skyldes forhold som motparten bør bære risikoen for.

Bestemmelsen må ses i sammenheng med reglene om fravær. § 16-6 gjelder handlinger som ikke er gjort i tide. Regnes det som fravær i saken, etter § 16-7 (oversittet frist) eller § 16-8 (uteblitt møte), kan parten be om oppfriskning, altså en ny sjanse til å gjøre det som ble forsømt. Det er en annen situasjon enn i § 16-5, der handlingen er gjort, men er mangelfull. Har saksøkeren fravær og får ikke oppfriskning, avvises saken etter § 16-9.

Flere paragrafer henviser hit. Rettens veiledningsplikt i § 11-5 er en av dem, sammen med § 6-3 om forliksklage og § 29-10 om foreløpig behandling av anken hos den domstolen som mottar den. Regelen brukes altså i flere deler av loven, ikke bare i kapitlet om generelle bestemmelser. Eksempel: En saksøker leverer et skriv som mangler noe som er nødvendig. Retten setter en frist for retting og forklarer hva som skjer ved manglende retting. Rettes skrivet innen fristen, gjelder det som levert den første dagen.