§ 16-9. Avvisning ved fravær: når saksøkeren uteblir

Paragrafen sier hva som skjer når saksøkeren (den som har reist saken) har fravær og retten ikke gir oppfriskning. Saken avvises, altså avsluttes uten at retten tar stilling til kravet. Hovedregelen er at kravet da ikke kan tas opp i en ny sak. Unntaket gjelder to av fraværsgrunnene i § 16-7 første ledd, nemlig bokstav a og b. Da kan saksøkeren komme tilbake med ny sak.

Retten kan ikke avvise uten videre. Ved andre fraværsgrunner enn bokstav d i § 16-7 første ledd må saksøkeren først være gjort kjent med følgene. Saksøkeren må altså ha fått vite hva uteblivelsen kan koste. Reglene gjelder også for den som har anket, og for andre som har bedt om et rettergangsskritt (en prosessuell handling). Eksempel: Saksøkeren uteblir fra det avsluttende rettsmøtet, og retten gir ikke oppfriskning. Saken avvises, og kravet kan normalt ikke reises på nytt.

Fraværsgrunnene finnes i § 16-7. Der står blant annet betaling av rettsgebyr, sikkerhetsstillelse og skriftlig tilsvar, og § 16-8 tar for seg møtefravær. Saksøktes fravær har en egen regel i § 16-10 om fraværsdom, som er speilbildet av denne paragrafen. Oppfriskning er nøkkelen til å unngå avvisningen. Etter § 16-12 skal den gis en part som hadde gyldig fravær og ikke kan klandres for å ha unnlatt å be om lengre frist eller flytting av møtet. Etter § 16-13 kan den begjæres før retten har avsagt avvisningskjennelse, og også som rettsmiddel etter § 16-11. § 16-6 er hovedregelen om oppfriskning.

Flere paragrafer henviser hit. Det gjelder § 16-2 om omberammelse eller utsettelse ved fravær, § 16-6, § 16-10, § 16-12 og § 16-13. Også § 20-11 om sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar viser til avvisning etter denne paragrafen, og § 16-5 om mangelfulle handlinger står ved siden av.