§ 6-8. Slik foregår meklingen i forliksrådet

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 6-8. Sakens behandling i møte

(1) Forliksrådet skal ved mekling forsøke å få tvisten løst i minnelighet i samsvar med formålet med forliksrådsbehandling etter § 6-1 første ledd. § 8-2 gjelder tilsvarende. Hvis partene har erklært at de ikke ønsker dom i forliksrådet, kan rådet sette fram forslag til løsning og gi uttrykk for synspunkter på tvisten uten begrensningene i § 8-2 første ledd tredje punktum.
(2) Partene skal gis anledning til å framstille sitt syn på saken og imøtegå motpartens syn. Forliksrådet avgjør om en fullmektig eller medhjelper for en møtende part skal gis ordet i tillegg til parten.
(3) Dokumenter gjennomgås under partenes saksframstilling. Framlegger en part nye dokumentbevis i møtet, skal motparten gis anledning til å vurdere og imøtegå materialet. Om nødvendig må saken utsettes etter sjuende ledd.
(4) Forliksrådet kan tillate at andre bevis blir ført dersom det er av vesentlig betydning og ikke vil forsinke saken for sterkt. Forliksrådet kan ikke oppnevne sakkyndig eller pålegge noen å møte som vitne eller gi tilgang til bevis. Ønsker en part å føre vitner som møter frivillig, eller bevis som retten selv skal undersøke, skal motparten og forliksrådet ha varsel om dette senest en uke før møtet.
(5) Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig og gjøres kjent med ansvaret ved uriktig forklaring.
(6) Kommer partene til enighet, kan rettsforlik inngås etter reglene i § 19-11. Har partene tidligere erklært at de ikke ønsker dom, avsluttes rettsmøtet når meklingen avsluttes. Antar forliksrådet at det kan være grunnlag for å avsi dom etter § 6-10, spørres partene om de ønsker dette, og om de i tilfelle har noe ytterligere å anføre.
(7) Saken søkes ferdigbehandlet i første rettsmøte. Utsettelse besluttes bare dersom det er grunn til å tro at fortsatt behandling vil lede til at saken blir avgjort i forliksrådet.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 6-8
Hva betyr dette?

Paragrafen forteller hvordan forliksrådet (den lokale meglingsinstansen for mindre tvister) skal håndtere selve møtet med partene. Hovedoppgaven er å prøve å få partene til å bli enige. Rådet følger her de samme grunnreglene som gjelder for mekling i domstolene, men har litt større frihet hvis partene har sagt fra om at de ikke vil ha dom fra rådet. Da kan rådet komme med egne løsningsforslag og si hva det mener om saken.

I møtet får hver part legge fram sitt syn og svare på det motparten sier. Rådet bestemmer om en fullmektig eller hjelper også skal slippe til. Dokumenter går man gjennom mens partene forklarer seg. Kommer en part med nye dokumenter i møtet, må motparten få tid til å vurdere dem, og saken kan utsettes om det trengs. Andre bevis kan tillates bare hvis de er viktige og ikke drar saken ut. Rådet kan ikke oppnevne sakkyndig, og det kan ikke pålegge noen å møte som vitne. Vil en part ha med vitner som kommer frivillig, må motparten og rådet få beskjed senest en uke før møtet. Ingen avgir forsikring, men de skal oppfordres til å snakke sant og få vite hva det koster å forklare seg uriktig.

Blir partene enige, kan avtalen inngås som rettsforlik (forlik inngått i domstolen). Reglene for det står i § 19-11, der forliket skal føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer. Har partene sagt at de ikke ønsker dom, avsluttes møtet når meklingen er over. Ellers spør rådet om partene vil ha dom etter § 6-10. Der er det nok at begge samtykker, men paragrafen gir også andre veier til dom. Saken skal helst avsluttes i første møte. Utsettelse er bare aktuelt når det synes sannsynlig at rådet til slutt kan avgjøre saken. Kapitlet har også regler om innkalling (§ 6-5), møteplikt (§ 6-6), fullmektiger (§ 6-7) og offentlighet (§ 6-9).

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak