§ 3-8. Retten kan fastsette prosessfullmektigens godtgjøring
- Part eller fullmektig kan be retten fastsette godtgjøringen.
- Begjæringen må komme innen én måned etter forkynnelsen av avgjørelsen.
- Retten skal varsle parten om muligheten når sakskostnadene ser klart for høye ut.
- I FinKN 2025-27 ble kjøperen ikke hørt om timene, men fikk vite at retten kunne fastsette godtgjøringen.
§ 3-8. Rettens fastsetting av prosessfullmektigens godtgjøring
Paragrafen lar retten fastsette hva advokaten eller en annen prosessfullmektig skal ha i godtgjøring. Både parten og fullmektigen kan be om det. Retten ser på hvilke utgifter det var rimelig å påføre parten, hvor viktig saken var, og forholdet mellom parten og fullmektigen.
Begjæringen må fremmes innen én måned etter at avgjørelsen i instansen er forkynt (formelt levert til partene). Har en part fått krav på sakskostnader (utgifter til rettssaken som motparten skal dekke) som ser klart høyere ut enn det saken trengte, skal retten selv gjøre parten oppmerksom på muligheten og fristen. Eksempel: Parten får dom på at motparten skal dekke sakskostnader, og beløpet ser høyt ut. Retten skal da opplyse om at parten kan be om fastsetting av godtgjøringen, og om fristen på én måned.
Saken FinKN 2025-27 viser hvordan paragrafen kan komme opp utenfor domstolen. En kjøper med boligkjøperforsikring mente forsikringsselskapet måtte dekke alle timene som var brukt på en stevning mot selgeren. Selskapet hadde trukket fra ni timer. Nemnda ga selskapet medhold, fordi kjøperen ikke hadde sannsynliggjort at de resterende timene var rimelige og nødvendige. Sekretariatet pekte på at beløpet var forholdsvis lavt, og at kjøperen kunne bedt retten fastsette godtgjøringen etter § 3-8.
Parten kan altså få prøvd om timeforbruket var rimelig. Paragrafen henger sammen med § 3-4 om fullmakt, § 3-6 om opphør av fullmakt og § 3-7 om rettslig medhjelper. Reglene om sakskostnader ligger i kapittel 20, som tredje ledd viser til.