§ 4-4. Alminnelig verneting: hvor kan du saksøkes

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Hovedregelen er at saken reises der saksøkte har alminnelig verneting.
Privatpersoner har det der de bor, og registrerte virksomheter der forretningskontoret ligger.
Staten har verneting i Oslo, og kommuner der hovedadministrasjonen ligger.
Andre regler kan gi saksøkeren valg, se § 4-5 og § 4-6.

Lovteksten ordrett

§ 4-4. Alminnelig verneting

(1) Søksmål kan reises ved saksøktes alminnelige verneting.

(2) Fysiske personer har alminnelig verneting der de har bopel. Den som har bopel i flere rettskretser, har alminnelig verneting i alle rettskretsene.

(3) Virksomheter registrert i Foretaksregisteret har alminnelig verneting på det sted virksomhetens forretningskontor ifølge registreringen ligger. Utenlandske næringsvirksomheter med filial, agentur eller lignende forretningssted i Norge har alminnelig verneting på dette forretningsstedet dersom søksmålet gjelder virksomheten der.

(4) Staten har alminnelig verneting i Oslo. Fylkeskommuner og kommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger.

(5) Virksomheter eller sammenslutninger uten alminnelig verneting etter tredje og fjerde ledd har alminnelig verneting der styret har sitt sete, eller der slikt ikke kan påvises, samme sted som den person stevningen skal forkynnes for.

(6) Boer har alminnelig verneting i den rettskrets hvor de behandles.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 4-4

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på hvilken domstol som er riktig sted når du skal saksøke noen. Hovedregelen er at saken reises der den saksøkte har sitt alminnelige verneting (det vanlige hjemstedet i rettslig forstand). Resten av paragrafen sier hvor det er for ulike typer parter.

For privatpersoner er det bostedet som teller. Bor personen i flere rettskretser, har vedkommende alminnelig verneting i dem alle. Virksomheter i Foretaksregisteret har vernetinget der forretningskontoret er registrert. Utenlandske virksomheter med filial eller lignende i Norge har vernetinget dit, hvis saken gjelder virksomheten der.

Staten har alminnelig verneting i Oslo, mens fylkeskommuner og kommuner har det der hovedadministrasjonen ligger. Virksomheter og sammenslutninger som ikke omfattes av disse reglene, har vernetinget der styret sitter. Kan ikke det påvises, gjelder stedet der personen som stevningen skal forkynnes for, holder til. Boer har alminnelig verneting i rettskretsen hvor de behandles.

Alminnelig verneting er utgangspunktet, men ikke den eneste muligheten. Saksøkeren kan i bestemte saker velge et annet sted etter § 4-5, for eksempel der en eiendom ligger. Partene kan avtale verneting etter § 4-6. Er det internasjonale forhold, gjelder § 4-3, som forutsetter tilstrekkelig tilknytning til Norge. Saken kan også flyttes hvis den er reist ved feil domstol, se § 4-7. Bestemmelsen i § 4-8 sier at Luganokonvensjonen 2007 gjelder som lov.

Eksempel: Saksøkte er en privatperson som bor i én rettskrets. Saken reises ved tingretten for den rettskretsen. Er saksøkte en registrert virksomhet, reises saken der forretningskontoret er registrert.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →