§ 5-2. Varsel om krav før du går til sak
- Den som vil gå til sak, må først varsle motparten skriftlig om kravet og grunnlaget.
- Motparten skal svare innen rimelig tid og begrunne en eventuell bestridelse.
- Varselet skal som regel være på papir til private.
§ 5-2. Varsel om krav og grunnlag for kravet
Paragrafen krever at den som vurderer å gå til sak, først sender et skriftlig varsel til motparten. Varselet skal si hva slags krav som kan komme, og hva kravet bygger på. Det skal også be motparten om å ta stilling. Dette er en del av det som skal skje før saken kommer for retten, og sammen med § 5-3 og § 5-4 danner det en pakke med plikter på forhånd.
Mottakeren har også en plikt. Han eller hun skal ta stilling til kravet innen rimelig tid. Bestrider mottakeren kravet, helt eller delvis, må begrunnelsen oppgis. Har mottakeren selv et krav mot avsenderen, skal det varsles skriftlig samtidig, med grunnlag og en oppfordring til å ta stilling. Slik kommer begge sider av tvisten fram tidlig.
Om formen sier loven at varselet skal være på papir når mottakeren er en privat part. Unntaket er at partene har avtalt noe annet, eller at de har en løpende forretningsforbindelse der skriftlig kontakt vanligvis skjer elektronisk. En e-post til en privatperson er dermed ikke nok når ingen av unntakene passer.
Kapittelet om mekling og avklaring gjelder for tvister før sak reises for tingretten, ifølge § 5-1. Varselet er første skritt. Deretter kommer plikten til å opplyse om viktige bevis i § 5-3, og plikten til å forsøke en minnelig løsning i § 5-4. Forliksrådets rolle er regulert i kapittel 6, der § 6-1 setter som mål at saker skal løses enkelt, hurtig og billig. § 20-12 om statens ansvar for partenes sakskostnader viser tilbake hit.
Eksempel: en part vil gå til sak og sender et skriftlig varsel til motparten om kravet og hva det bygger på. Motparten svarer at kravet bestrides og oppgir hvorfor. Samtidig varsler motparten om et eget krav mot den første. Begge sider har da lagt kortene på bordet før noen går til retten.