§ 1-4. Når kan foreninger og offentlige organer reise sak?
- Foreninger og stiftelser kan saksøke i eget navn om forhold innenfor formålet sitt.
- Offentlige organer med oppgave å fremme bestemte interesser har tilsvarende adgang.
- Vilkårene i § 1-3, blant annet reell interesse i å få kravet avgjort, gjelder også her.
- Mardøla-saken regnes som bakgrunnen for at adgangen ble lovfestet.
§ 1-4. Søksmålsadgang for organisasjoner mv
Foreninger og stiftelser kan saksøke i eget navn når saken ligger innenfor det de er til for å ivareta, og innenfor deres naturlige område. Vilkårene i § 1-3 må også være oppfylt. Andre ledd gir tilsvarende adgang til offentlige organer som har som oppgave å fremme bestemte interesser.
Kravet i § 1-3 andre ledd gjelder også her. Også en organisasjon må godtgjøre at den har reell interesse i å få kravet prøvd, og at partene har tilknytning til det. Retten vurderer dette samlet. Rekkevidden er avgrenset. Paragrafen gir ikke foreninger adgang til å føre sak om hva som helst, bare om forhold innenfor eget virkeområde. Eksempel: en forening vil gå til sak om et spørsmål som ligger nær det foreningen arbeider for. Da må den kunne vise både at spørsmålet hører innenfor formålet, og at den har reell tilknytning til kravet.
Andre paragrafer viser hit. Det gjelder § 15-7 om partshjelp og § 35-3 om at saken reises. Paragrafen står i første del av loven sammen med § 1-3 om rettskrav og § 1-4a om tvister mellom stat og kommune.
Rt. 1973 s. 107 gjelder Mardøla-aksjonen. Ifølge sammendraget i kilden tvang saken domstolene til å ta stilling til om en naturvernorganisasjon i det hele tatt kan gå til sak for å stanse en utbygging den mener er ulovlig. Kilden sier at debatten som dommen utløste, bidro til at organisasjoners søksmålsadgang ble lovfestet i tvisteloven § 1-4 i 2005.