§ 21-11. Bevisopptak: sikre bevis utenfor hovedforhandlingen
- Bevisopptak er avhør eller undersøkelse utenfor hovedforhandlingen, i muntlige saker.
- Det brukes når beviset blir sikrere, når det er fare for at det går tapt, eller når vanlig føring blir uforholdsmessig tungvint.
- Opptaket kan brukes senere hvis partene fikk ivareta sine interesser eller § 21-12 er oppfylt.
§ 21-11. Bevisopptak
- det må antas at beviset vil bli sikrere enn om det skal føres for den dømmende rett, og det ikke vil påløpe uforholdsmessige merkostnader,
- det er en nærliggende risiko for at beviset ikke vil kunne føres for den dømmende rett, eller
- føring av beviset for den dømmende rett vil medføre kostnader eller ulemper som ikke står i et rimelig forhold til bevisets eller sakens betydning.
Bevisopptak (rettslig avhør eller undersøkelse etter reglene i kapittel 27, utenfor selve hovedforhandlingen) er et unntak fra hovedregelen om at bevis føres direkte for dommeren. Ordningen gjelder saker som behandles muntlig. Den kan brukes for avhør av parter, vitner og sakkyndige og for undersøkelse av gjenstander og andre realbevis.
Loven stiller tre alternative vilkår. Bevisopptak kan brukes når beviset antas å bli sikrere enn ved vanlig føring for retten og det ikke gir urimelig store merkostnader. Det kan også brukes når det er reell fare for at beviset ellers ikke kan føres for retten. Det tredje alternativet er at føring for retten ville gi kostnader eller ulemper som står i skjevt forhold til hvor viktig beviset eller saken er.
Andre ledd sier hva som skjer med bevisopptaket når saken kommer opp i retten. Det kan brukes i hovedforhandlingen hvis partene har hatt mulighet til å ivareta sine interesser under opptaket, eller hvis vilkårene i § 21-12 er oppfylt. Bevis som er tatt opp eller sikret på annet grunnlag i samme sak, kan brukes hvis ingen part krever at beviset føres direkte for retten, eller hvis § 21-12 er oppfylt. Etter § 21-12 kan skriftlige forklaringer fra andre enn sakkyndige brukes hvis partene er enige, eller de får adgang til å avhøre den som har forklart seg.
Sammenhengen i kapittelet er slik: § 21-10 gir fjernavhør for den dømmende rett, mens § 21-11 gjelder avhør utenfor rettsmøtet. § 21-13 regulerer bevis i saker som behandles skriftlig. Kapittelets begrensninger på bevisføring står i § 21-7 og § 21-8. Andre paragrafer som viser hit, er blant annet § 27-1 (vilkår for bevisopptak), § 27-4 (direkte avhør og fjernavhør), § 23-2 (partsavhør) og § 24-1 (vitneplikt).