§ 35-10. Særspørsmål og undergrupper i gruppesøksmål
- Retten kan holde tvistepunkter som bare gjelder få medlemmer utenfor gruppeprosessen, og medlemmene rår da selv.
- Spørsmål som gjelder hele gruppen tas normalt først.
- Ved store grupper med avvikende spørsmål kan retten opprette undergrupper.
§ 35-10. Tvistepunkter som kun gjelder én eller få gruppemedlemmer. Undergrupper
Paragrafen gir retten to verktøy for saker der noen av gruppens medlemmer har spørsmål som ikke angår alle. Det første er at retten kan bestemme at gruppereglene ikke gjelder for tvistepunkter (spørsmål partene er uenige om) som bare berører et lite antall medlemmer. De medlemmene rår da selv over disse spørsmålene, i stedet for at grupperepresentanten gjør det.
Retten avgjør i hvilken rekkefølge spørsmålene tas. Hovedregelen er at spørsmål som angår hele gruppen behandles først, og særspørsmål for ett eller noen få medlemmer kommer etterpå.
Det andre verktøyet gjelder store grupper. Når mange medlemmer har et felles spørsmål som avviker fra gruppens felles spørsmål, kan retten opprette undergrupper. Reglene i kapittelet gjelder da tilsvarende for undergruppen og dens særspørsmål. Eksempel: I en stor gruppe har en del av medlemmene en annen sak enn resten. Retten kan samle dem i en undergruppe med egen behandling av det som skiller dem ut.
Paragrafen må leses sammen med § 35-9, der grupperepresentanten ivaretar gruppens rettigheter og plikter. For tvistepunkter etter første ledd rår medlemmene selv, så representantens rolle er ikke den samme der. Avgjørelser i gruppesøksmål binder ellers medlemmene på avgjørelsestidspunktet (§ 35-11). Registrering og uttreden er regulert i § 35-6 og § 35-8, og medlemmenes økonomiske ansvar i § 35-14. Paragraf 35-12, som viser til denne paragrafen, gir grupperepresentanten rett og plikt til sakskostnader i gruppesøksmålet.