§ 9-6. Innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen
- Partene har rett til å uttale seg om saksbehandlingen.
- Innsigelser må fremmes så snart parten kan, ellers kan de gå tapt.
- Avvisning og heving avgjøres tidlig, men kan flyttes til hovedforhandlingen.
- Under forberedelsen er skriftlig behandling hovedregelen.
§ 9-6. Uttalelser, innsigelser og avgjørelser om saksbehandlingen
Paragrafen er en samling verktøy for saksbehandlingsspørsmål, altså det som gjelder hvordan saken skal behandles, ikke hva den gjelder. Partene har rett til å uttale seg før retten avgjør slike spørsmål.
Innsigelser mot en prosesshandling (innvendinger mot at noe er gjort eller unnlatt i saken) må komme så snart parten kan. Kommer de senere, tas de bare hensyn til hvis parten ikke visste at det var grunnlag for dem, og det ville være urimelig å avskjære dem.
Spørsmål om avvisning eller heving (saken avsluttes uten at retten tar stilling til kravet) skal avgjøres tidlig i forberedelsen. Hvis sammenhengen med kravene eller andre forhold tilsier det, kan spørsmålet i stedet tas med til hovedforhandlingen. Er det klart nok, kan retten frifinne saksøkte uten å avgjøre et tvilsomt avvisningsspørsmål. Det gir en snarvei når resultatet er klart uansett.
Under forberedelsen avgjøres slike spørsmål vanligvis skriftlig. Retten holder muntlig forhandling når formålet om en rettferdig og forsvarlig saksbehandling gjør det nødvendig, og forhandlingen kan begrenses til enkelte spørsmål.
§ 9-8 om forenklet domsbehandling viser hit, og det gjør også § 29-12 («Avvisning og opphevelse under saksforberedelsen») og § 32-2. Når forberedelsen slutter, står i § 9-10: tre uker før hovedforhandlingen, med mindre retten setter et annet tidspunkt. Et konstruert eksempel: Saksøkte mener retten ikke kan behandle saken. Saksøkte må si fra så snart det er mulig. Venter parten til hovedforhandlingen med noe som var kjent på forhånd, kan protesten bli avskåret.