§ 29-22. Anke over saksbehandlingen og realitetsavgjørelse i lagmannsretten
- Ved anke over både saksbehandling og realitet tas saksbehandlingen som regel først.
- Lagmannsretten kan likevel avgjøre realiteten selv om det er en feil, hvis tre vilkår er oppfylt.
- Slik realitetsavgjørelse kan ikke ankes særskilt.
- Hva som er en saksbehandlingsfeil med virkning, følger av § 29-21.
§ 29-22. Særskilt behandling og avgjørelse av anke over saksbehandlingen
- lagmannsretten er rett domstol ved overprøving av det krav ankesaken gjelder,
- tingretten har avgjort kravet i realiteten, og
- hensynet til partene ikke tilsier at kravet bør prøves på nytt der.
Paragrafen gjelder ankesaker der den som anker, klager både på hvordan saken er behandlet og på selve innholdet i avgjørelsen (realiteten). Hovedregelen er at lagmannsretten tar anken over saksbehandlingen først. Feil ved saksbehandlingen kan altså avgjøre hvordan resten av saken går.
Andre ledd gir en unntaksmulighet. Selv om det foreligger en saksbehandlingsfeil som skal tillegges virkning etter § 29-21, kan lagmannsretten likevel ta saken til avgjørelse av realiteten. Da må tre forhold være oppfylt. Lagmannsretten må være riktig domstol til å overprøve kravet. Tingretten må ha tatt stilling til selve saken, ikke bare avvist den. Og hensynet til partene må ikke tilsi at kravet bør prøves på nytt i tingretten. Velger lagmannsretten denne løsningen, kan ikke avgjørelsen ankes særskilt etter tredje ledd.
For å forstå hva en saksbehandlingsfeil er, må man se på § 29-21. Etter første ledd får en feil virkning når det er nærliggende at den kan ha hatt betydning for avgjørelsen som er anket. Etter andre ledd får enkelte feil virkning uten videre. Eksempler er at retten ikke var lovlig sammensatt, eller at avgjørelsen er gitt mot en part som ikke var lovlig innkalt. Eksempel med rollene i saken: en ankende part hevder at tingretten hadde en slik feil og angriper i tillegg resultatet. Lagmannsretten tar først stilling til feilen, og kan så vurdere om den likevel kan avgjøre selve kravet.
Paragrafen har flere naboer i ankekapitlet. Etter § 29-20 kan retten bare prøve de kravene som er anket, men feil etter § 29-21 annet ledd får virkning også for krav som ikke er anket, når feilen rammer dem og det er nærliggende at den har påvirket avgjørelsen av dem. Muntlig ankeforhandling er regulert i § 29-18, og frafall av anke i § 29-19. Hvordan lagmannsretten avgjør ankesaken, følger av § 29-23: ved dom eller kjennelse. Er saken opphevet, sier § 29-24 at den sendes til den domstolen som skal behandle den videre. I Høyesterett er utgangspunktet etter § 30-1 at den er ankeinstans for lagmannsrettenes avgjørelser, og § 30-2 åpner for direkte anke fra tingrett i særlige tilfeller.