§ 16-15. Hva stansing av en sak innebærer

Paragrafen sier hva som skjer når en sak stanses. Behandlingen legges på vent, og fristene slutter å løpe mens stansingen varer. Prosesshandlinger kan bare gjøres hvis retten samtykker. Virkningen opphører når retten har bestemt at saken skal settes i gang igjen.

Stansing stopper ikke alt. Har retten allerede avsluttet forhandlingene om et krav før stansingen, kan det kravet likevel avgjøres. Stansingen omfatter som utgangspunkt hele saken. Retten kan i stedet avgrense den til de kravene stansingsgrunnen berører. Da bygger den på reglene om oppdeling av saken: retten kan forhandle særskilt om ett eller flere krav eller tvistepunkter, og den kan avgjøre enkeltkrav for seg (§ 16-1). Er et krav avgjort særskilt mens motparten har et motkrav som ikke er avgjort, kan avgjørelsen ikke fullbyrdes uten rettens bestemmelse, og retten kan kreve sikkerhet.

Paragrafen må leses sammen med reglene om hvorfor en sak stanses. Etter § 16-16 stanser saken av seg selv når domstolens virksomhet avbrytes, for eksempel ved krigstilstand, når en part eller stedfortreder dør, eller når boet til den som anla saken, tas under konkursbehandling og tvistegjenstanden inngår i bomassen. Partene kan avtale stansing én gang under saken, i minst seks måneder, og avtalen virker når retten har mottatt den (§ 16-17). Retten kan også stanse på begjæring hvis utfallet helt eller delvis avhenger av et rettsforhold som blir bindende avgjort i en annen sak (§ 16-18). En stanset sak som kan settes i gang på begjæring, heves etter to år (§ 16-19).

Eksempel: Saksøkeren dør midt i saken. Saken stanser, ingen frister løper, og partene kan bare foreta prosesshandlinger med rettens samtykke, helt til retten beslutter å ta saken opp igjen.