§ 9-3. Tilsvar: saksøktes svar på stevningen

Paragrafen regulerer saksøktes første svar i saken, tilsvaret. Hovedregelen er at saksøkte svarer skriftlig. Saksøkte kan også svare muntlig, og da skriver retten svaret ned. En part uten prosessfullmektig kan gjøre dette ved personlig oppmøte i retten. Retten kan i stedet bestemme at svaret skal gis i et rettsmøte under saksforberedelsen etter § 9-5. Da tar saksøkte stilling til kravet og til om retten kan behandle saken, og planen for videre behandling drøftes.

Retten setter en frist for tilsvaret, og den bør normalt være tre uker. Samtidig skal retten veilede saksøkte om hva svaret må inneholde og hva som skjer hvis svaret uteblir eller er mangelfullt. Hva følgene konkret blir, sier ikke denne paragrafen. § 16-7, med tittelen «Fristoversitting og fristforelegg», viser til den.

Innholdet har to nivåer. Andre ledd krever at saksøkte sier om kravet godtas eller bestrides, eller om det protesteres mot at retten behandler saken. Tredje ledd beskriver et fyldigere svar: en påstand (det domsresultatet saksøkte krever), en begrunnelse som er både faktisk og rettslig, hvilke bevis som skal føres og hvordan saken bør gå videre. Ordlyden i tredje ledd er «bør».

Fjerde ledd setter et tak. Saksøktes argumentasjon skal holde seg til det som trengs for at retten kan gå videre med forberedelsen. Tilsvaret er ikke stedet for hele prosedyren.

Tilsvaret kommer etter stevningen i § 9-2, og etter det styrer retten forberedelsen videre etter § 9-4. § 9-6 til § 9-8 (uttalelser og innsigelser, enighet mellom partene og forenklet domsbehandling) er andre verktøy i samme fase. Et konstruert eksempel: Saksøkte er enig i at det finnes et krav, men mener det er for høyt.