§ 9-2. Stevning: slik starter en sivil rettssak

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Sak reises ved stevning, skriftlig eller muntlig ved personlig oppmøte.
Stevningen må ha krav, påstand, begrunnelse, bevis og syn på videre behandling.
Den skal gi nok til at saksøkte kan svare, men ikke mer enn nødvendig.
Egne regler gjelder for overprøving av forliksrådsdom og tvangsvedtak.

Lovteksten ordrett

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi

domstolen,
navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
de bevis som vil bli ført,
grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 9-2

Hva betyr dette?

Denne paragrafen forteller hvordan en rettssak starter. Saksøkeren (den som går til sak) sender en stevning til retten. Det vanlige er skriftlig, men en part uten prosessfullmektig (for eksempel advokat) kan også møte opp og levere stevningen muntlig. Retten skriver den da ned som et prosesskriv (skriftlig innlegg i saken). For andre prosessfullmektiger enn advokater kan retten tillate den muntlige varianten. Er det urimelig byrdefullt å møte fram, kan retten tillate at henvendelsen skjer som fjernavhør.

Stevningen må vise hva saken gjelder. Den skal si hvilken domstol den er rettet til, hvem partene er med navn og adresse, og hva kravet er. Den skal ha en påstand, det vil si det domsresultatet saksøkeren krever. Videre kreves en begrunnelse som er både faktisk og rettslig, og en oversikt over bevisene som skal føres. Er det tvil om at retten kan behandle saken, må stevningen si hvorfor den kan det. Saksøkeren skal også si hvordan hun eller han vil at saken skal behandles videre, blant annet om det finnes avtaler som får betydning.

Tredje ledd setter to rammer. Stevningen må være god nok til at saksøkte kan ta stilling og forberede seg, og til at retten kan vurdere om den har domsmyndighet (rett til å behandle saken). Den må også gi opplysningene som trengs for å forkynne den (formelt levere den) og nå partene. Samtidig skal saksøkeren ikke argumentere bredere enn dette krever.

Fjerde ledd gjelder saker der noen vil overprøve en dom fra forliksrådet eller et vedtak fra en tvistenemnd som har dommens virkning. Da holder det å sende avgjørelsen til retten og opplyse at den ønskes overprøvd, hva som skal endres og hva som er feil. Retten henter selv dokumentene fra instansen som traff avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd. Der reises søksmål ved at kravet om rettslig prøving settes fram overfor myndigheten som fattet vedtaket. Myndigheten sender straks kravet og sakens dokumenter videre til retten.

Neste steg er tilsvaret etter § 9-3, der saksøkte får en frist som normalt bør være tre uker. Etter § 9-4 skal retten aktivt styre forberedelsen. Kapitlet gjelder tingretten, og lagmannsretten når den er første instans (§ 9-1). Et konstruert eksempel: Saksøkeren har et pengekrav mot saksøkte, men stevningen sier ikke hva som skal betales. Da kan ikke saksøkte ta stilling til kravet, og stevningen oppfyller ikke hensynet i tredje ledd.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →