§ 36-10. Anke i saker om tvangsvedtak

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Den private parten slipper de detaljerte kravene til ankeerklæring i § 29-9 tredje og fjerde ledd.
Ankeretten kan la et opphørsvedtak stå til saken er rettskraftig avgjort.
Barnevernssaker krever samtykke fra lagmannsretten, gitt i bestemte situasjoner.
Lagmannsretten settes med to meddommere ved muntlig ankeforhandling.

Lovteksten ordrett

§ 36-10. Anke

(1) Ved anke fra den private part gjelder ikke § 29-9 tredje og fjerde ledd.

(2) Ved anke over dom gjelder § 36-2 tredje ledd om oppsettende virkning tilsvarende. Ved anke over dom som går ut på at tvangsvedtaket skal opphøre, kan den rett som har ankesaken, ved kjennelse bestemme at tvangsvedtaket likevel skal stå ved lag til det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Avgjørelse etter § 36-9 annet ledd kan ved kjennelse omgjøres av den rett som har ankesaken.

(3) Anke over tingrettens dom i sak om barneverns- og helsenemndas vedtak etter barnevernsloven kan ikke fremmes uten lagmannsrettens samtykke. Samtykke kan bare gis når

anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak,
det er grunn til å behandle saken på ny fordi det er framkommet nye opplysninger,
det er vesentlige svakheter ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling, eller
dommen går ut på tvang som ikke er vedtatt av nemnda.

(4) Under muntlig ankeforhandling i lagmannsretten settes retten med to meddommere, hvorav én lek og én fagkyndig. For ankebehandlingen gjelder for øvrig reglene i kapitlet her så langt de passer.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 36-10

Hva betyr dette?

Paragrafen har egne ankeregler for saker om rettslig prøving av tvangsvedtak. Den private parten slipper de strenge kravene til innholdet i en vanlig ankeerklæring. De detaljerte kravene i § 29-9 tredje og fjerde ledd gjelder ikke når han eller hun anker. Vanligvis må en ankeerklæring blant annet angi ankedomstol, påstand, feilene som gjøres gjeldende og bevisene som skal føres. Her er terskelen lavere.

Ved anke over dom kan retten gi oppsettende virkning på samme måte som etter § 36-2 tredje ledd. Det betyr at tvangsvedtaket normalt kan gjennomføres selv om det er anket, med mindre retten bestemmer noe annet. Har dommen sagt at tvangsvedtaket skal opphøre, kan ankeretten likevel bestemme at vedtaket skal stå til saken er rettskraftig avgjort. Ankeretten kan også omgjøre en avgjørelse etter § 36-9 annet ledd, altså der tingretten har bestemt at dommen ikke skal få virkning straks.

I barnevernssaker gjelder en siling. Vil noen anke tingrettens dom i en sak om nemndas tvangsvedtak etter barnevernsloven, må lagmannsretten først gi samtykke. Samtykke gis bare i bestemte situasjoner. Anken kan gjelde et spørsmål som har betydning utover den konkrete saken. Det kan ha kommet fram nye opplysninger. Tingrettens avgjørelse eller saksgang kan ha alvorlige mangler. Endelig kan anken gjelde en dom som går ut på tvang nemnda ikke har vedtatt.

Når lagmannsretten holder muntlig ankeforhandling, har den to meddommere, en lek og en fagkyndig. Ellers gjelder kapitlets regler for ankebehandlingen så langt de passer. Tilsvarende sammensetning er hovedregelen i tingretten, se § 36-4. Kravet om at hovedforhandling skal berammes straks, står i § 36-5.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →