§ 33-6. Valg av formuesgode ved arrest

Paragrafen svarer på hva arresten skal rettes mot. Første ledd sier at alt som kan tas utleggspant i, også kan arresteres. Pengekrav kan også arresteres når de kan trekkes i etter dekningsloven, men bare når det har gått minst en måned siden saksøkte kunne fått betalt. Dekningsloven åpner for utleggstrekk i blant annet lønn og pensjon, men bare i det som overstiger det skyldneren rimelig trenger til underhold.

Valget må balansere to hensyn. Formuesgodet skal gi saksøkeren nok sikkerhet for kravet. Samtidig skal det i rimelig grad tas hensyn til saksøktes interesser. Det betyr at man ikke uten grunn skal velge det som rammer saksøkte hardest. Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om valg av utleggsgjenstand gjelder tilsvarende.

Andre ledd gjelder når arrest besluttes uten muntlig forhandling. Har saksøkeren bedt om arrest i et bestemt formuesgode som kan arresteres, skal det tas arrest der. Det er likevel en unntaksregel. Er det klart at saksøkeren blir godt nok sikret med et annet formuesgode, og det må antas å være i saksøktes interesse å velge dette, kan retten gå en annen vei. Eksempel: saksøkeren ber om arrest i én bestemt gjenstand, men det finnes en annen som klart dekker kravet, og som skyldneren lettere kan unnvære. Da kan retten velge den.

Paragrafen må ses i sammenheng med nabobestemmelsene. Retten kan allerede i avgjørelsen fastsette hvilket formuesgode det tas arrest i (§ 33-4). Er det ikke gjort, skjer valget under gjennomføringen (§ 33-5), og retten kan da overlate til namsfogden å velge. Vilkårene for arrest står i § 33-2 om sikringsgrunn og § 33-3 om at krav og sikringsgrunn må sannsynliggjøres. Virkningen av arresten er regulert i § 33-7, og luftfartøy har egne regler i § 33-8. Saksøkte kan be om opphevelse etter § 33-9, og § 33-10 sier når arresten faller bort uten opphevelse.