§ 24-9. Slik gjennomføres et vitneavhør

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Den som har kalt inn vitnet, spør først, så motparten og til slutt retten.
Vitnet forklarer seg muntlig og kan bruke notater som støtte, hvis det opplyser om hvordan de ble til.
Ledende spørsmål er som hovedregel forbudt, og retten overtar avhøret hvis det går dårlig.
Retten kan skjule vitnets identitet under avhøret på de samme vilkårene som for bosted.

Lovteksten ordrett

§ 24-9. Gjennomføring av vitneavhør

(1) Vitnet avhøres først av parten som har innkalt det, så av andre parter og deretter av retten. Retten starter avhøret av vitner den har innkalt av eget tiltak, men kan overlate dette til partene. Når en part krever det, skal retten avhøre vitnene for ham.

(2) Vitnet skal forklare seg muntlig. Vitnet bør normalt gi en sammenhengende forklaring om hele eller bestemte deler av saksforholdet før mer detaljerte spørsmål stilles.

(3) Notater kan brukes til støtte for hukommelsen. Vitnet må opplyse når, av hvem og til hvilket formål notatet er gjort. I forklaringen kan vitnet vise til skriftlig forklaring som er framlagt etter § 21-12, men skal svare på spørsmål fra partene og retten i tillegg.

(4) Retten skal påse at avhøret skjer på en måte som er egnet til å få fram en klar og sannferdig forklaring, og som tar hensyn til vitnet. Spørsmål som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, må ikke stilles når det ikke skjer for å prøve påliteligheten av opplysninger som vitnet tidligere har gitt, eller andre særlige grunner gjør det forsvarlig. Spørsmål som ikke angår saken, skal avvises.

(5) Retten skal overta avhøret dersom det foregår på en utilfredsstillende måte, eller andre grunner taler for det.

(6) Retten kan på samme vilkår som etter § 24-8 tredje ledd beslutte at det ved gjennomføringen av vitneavhøret skal settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 24-9

Hva betyr dette?

Paragrafen forteller hvordan selve avhøret går for seg. Parten som har kalt inn vitnet, spør først. Deretter kommer de andre partene, og til slutt retten. Har retten selv innkalt vitnet, er det retten som begynner, men den kan overlate det til partene. Ber en part om det, skal retten stille spørsmålene på partens vegne.

Vitnet forklarer seg muntlig, og bør normalt først gi en sammenhengende framstilling før detaljspørsmålene kommer. Notater kan brukes som huskestøtte, men vitnet må si når de ble skrevet, hvem som skrev dem og hvorfor. Vitnet kan også vise til en skriftlig forklaring som er lagt fram etter § 21-12. Den må vitnet likevel utfylle med svar på spørsmål. Etter § 21-12 kan en skriftlig forklaring fra andre enn sakkyndige føres som bevis hvis partene er enige, eller hvis de får avhøre den som har skrevet den. Beviset føres ikke før det er klart at vedkommende møter.

Retten har ansvar for at avhøret gir en klar og sannferdig forklaring og tar hensyn til vitnet. Ledende spørsmål (spørsmål som legger svaret i munnen på vitnet) er som hovedregel forbudt. Unntaket er når de brukes til å teste om tidligere opplysninger fra vitnet er pålitelige, eller når andre særlige grunner gjør det forsvarlig. Spørsmål som ikke angår saken, skal avvises. Går avhøret dårlig, eller andre grunner tilsier det, skal retten selv ta over.

Siste ledd lar retten sette inn fysiske eller tekniske tiltak som skjuler vitnets identitet, på samme vilkår som i § 24-8 tredje ledd. Den bestemmelsen gjelder personer med for eksempel sperret adresse eller fiktiv identitet, og retten kan ikke bruke den hvis det vil gjøre det for vanskelig for en part å imøtegå motparten. Paragrafen følger etter § 24-8 om innledningen og § 24-7 om utvisning av parter. Paragrafene § 24-10 og § 24-11 har egne regler for barn og for vitner som er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →