§ 19-4. Avsigelse: når en avgjørelse er avsagt

Paragrafen regulerer avsigelse, altså det tidspunktet en avgjørelse formelt er gitt. Første ledd fastslår at avgjørelsen fra da av binder retten selv. Retten kan ikke bare ombestemme seg. Hvordan avsigelsen skjer, avhenger av om den er skriftlig eller muntlig.

En skriftlig avgjørelse er avsagt når alle medlemmene av retten har skrevet under, eller under et likelydende dokument. Rettens leder, eller en fagdommer lederen peker ut, skriver under til slutt. En muntlig avgjørelse er avsagt når den leses opp i rettsmøte. Retten kan kalle partene inn til et eget rettsmøte bare for å avsi. I Høyesterett skjer avsigelsen ved muntlig avstemning etter en muntlig behandling, og den kan holdes som fjernmøte. Avgjørelsen er da avsagt når rettens leder, som siste dommer, har stemt.

Femte ledd setter tidsfrister. Fristen for å avsi er fire uker fra hovedforhandling eller ankeforhandling er ferdig, og to uker når det bare er én dommer. Er saken så omfattende at fristen ikke lar seg holde, kan avgjørelsen komme senere, men da må årsaken til forsinkelsen stå i avgjørelsen. Ved muntlig behandling skal retten avslutningsvis gi partene beskjed om når de kan vente å få avgjørelsen.

Paragrafen ligger midt i rekken av regler om hvordan avgjørelser treffes og følges opp. § 19-2 sier hvilke dommere som skal treffe avgjørelsen, og § 19-3 gjelder rådslagning og avstemning før avsigelsen. Etter avsigelsen gjelder § 19-5 om underretning til partene og § 19-6 om utforming og begrunnelse. § 19-7 regulerer fristen for å oppfylle en forpliktelse, og § 19-8 gir retten adgang til å rette klare feil. § 18-4 viser at et krav som trekkes tilbake før rettens avgjørelse er truffet, regnes som oppgitt. Eksempel: en sak behandles muntlig av tre dommere. Avgjørelsen er ikke avsagt før leder har stemt som siste dommer eller alle har undertegnet.