§ 16-13. Fristen for å begjære oppfriskning

Fristen for å be om oppfriskning er kort: én måned. Oppfriskning betyr at en part som har forsømt noe, for eksempel ved å utebli, får rettens hjelp til å rette opp forsømmelsen. Begjæringen kan settes fram så lenge retten ennå ikke har avvist saken på grunn av saksøkerens fravær eller avsagt fraværsdom mot saksøkte (§ 16-9 og § 16-10). Den kan også brukes som rettsmiddel etter at en slik avgjørelse er truffet (§ 16-11).

Når fristen begynner å løpe, avhenger av om det finnes en avgjørelse. Er det ikke avsagt noen avvisning eller fraværsdom, teller måneden fra forsømmelsen. Er saken avgjort på den måten, teller den fra dagen avgjørelsen ble forkynt (formelt levert) for parten. Oversitter parten denne fristen, er ikke alt tapt, for det kan gis oppfriskning også for selve fristoversittelsen, etter de samme reglene.

Fristen må ses sammen med vilkårene for oppfriskning. Parten må ha hatt gyldig fravær og ikke kunne bebreides for å ha unnlatt å be om ny frist eller flytting av rettsmøtet i tide. Er saken avgjort med urette, skal oppfriskning gis uansett (§ 16-12). Begjæringen må grunngis og behandles i hovedsak som en anke over kjennelser, og den forsømte handlingen skal gjøres samtidig hvis det er mulig (§ 16-14). Har retten forkastet begjæringen samtidig som den avsa avgjørelsen, kan parten i stedet anke og kreve oppfriskning (§ 16-11).

De to avgjørelsene fristen knytter seg til, har ulik retning. Avvisning rammer saksøkeren som har fravær og ikke får oppfriskning (§ 16-9). Fraværsdom rammer saksøkte, men kan ikke avsies i saker der offentlige hensyn begrenser saksøktes rådighet (§ 16-10). Fraværsdom avsies på begjæring fra saksøkeren, hvis denne kan få medhold fullt ut eller i det vesentlige.

Eksempel: Saksøkte uteblir fra rettsmøtet og blir dømt ved fraværsdom. Dommen forkynnes for saksøkte. Fristen på én måned regnes da fra forkynnelsen.