§ 20-8. Når og hvordan retten avgjør sakskostnader
- Kostnader avgjøres for hvert rettsnivå i avgjørelsen som avslutter saken der.
- Kostnader ved sidespørsmål regnes med, og ved særskilt anke fastsettes de av ankeinstansen.
- Avhenger kostnadene av en del som ikke er avgjort, utsettes avgjørelsen.
§ 20-8. Alminnelige regler for sakskostnadsavgjørelser
Paragrafen bestemmer når retten tar stilling til sakskostnader. Kostnadene avgjøres for hvert rettsnivå (instans, som tingrett eller lagmannsrett) i den avgjørelsen som avslutter saken på nivået. Har saken gått gjennom flere nivåer, tas det stilling til kostnadene på hvert av dem.
Andre ledd gjelder kostnader knyttet til avgjørelser om spørsmål ved siden av selve tvisten. De regnes med i det samlede kostnadskravet. Blir en slik avgjørelse anket særskilt, fastsetter ankeinstansen kostnadene ved den for alle nivåene, atskilt fra hovedsaken.
Tredje ledd gjelder saker der kostnadsspørsmålet avhenger av hvordan en del av saken ender, og den delen ikke er avgjort. Kostnadsavgjørelsen utsettes da til den senere avgjørelsen. Eksempel: Retten avgjør først ett krav og venter med et annet. Hvem som har vunnet samlet, er ennå uklart, og kostnadene avgjøres derfor til slutt.
Paragrafen er saksbehandlingsregelen i kapittelet. Materielle spørsmål om hvem som kan kreve hva, står andre steder: § 20-4 om kostnader uavhengig av utfallet, § 20-5 om utmåling, § 20-6 om flere parter på samme side og § 20-7 om at ansvaret ligger hos parten. § 20-9 gjelder overprøving av kostnadsavgjørelser. Prosessfullmektigen har etter § 20-10 fortrinnsrett til kostnader som er tilkjent, og kan kreve dem utbetalt direkte til seg. Etter § 20-11 kan saksøkte kreve sikkerhet fra en saksøker som ikke bor i Norge, for mulig kostnadsansvar i instansen, med unntak. § 20-12 gjelder statens ansvar for kostnader som skyldes feil ved rettens behandling.