§ 11-3. Rettens ansvar for rettsanvendelsen

Denne regelen slår fast at dommeren selv har ansvar for at loven blir riktig anvendt. Retten trenger ikke vente på at partene peker på rettsreglene, men bruker dem på eget initiativ. Ansvaret har en ytre grense: retten kan ikke gå utenfor kravene og påstandsgrunnlagene partene har lagt fram (§ 11-2). Rettsreglene er altså dommerens område, mens hva saken skal handle om, er partenes.

Loven vil også at retten har et godt grunnlag for rettsanvendelsen. Formålet i § 1-1 er en rettferdig og forsvarlig behandling, og partene skal få argumentere for sin sak. Hvis et rettsspørsmål ikke kan belyses godt nok gjennom partenes innlegg og dommerens egen kunnskap, kan retten selv ordne med bevis om rettsspørsmålet, eller slippe partene til med slike bevis. Retten bestemmer hvor mye slik bevisføring som skal til, og hvordan den foregår. Har noen skrevet en juridisk utredning på grunn av saken, kommer den bare inn som bevis hvis alle parter er enige.

Regelen må leses sammen med reglene om hva retten er bundet av. Retten følger partenes påstander, men er ikke bundet av hva de mener om bevisspørsmål, og kan sørge for bevisføring hvis partene ikke motsetter seg det (§ 11-2). I saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet, som saker om personstatus, er retten bundet av partenes prosesshandlinger bare så langt det passer med de hensynene (§ 11-4). Avgjørelser etter hovedforhandling bygger ellers på det som skjer i rettsmøtet (§ 11-1).

Rettens ansvar for rettsanvendelsen går sammen med andre plikter. Retten skal veilede partene om regler og rutiner slik at de kan ivareta interessene sine (§ 11-5), og den skal legge en plan for saken og følge den opp (§ 11-6). Domstollederen skal se til at saksstyringen faktisk skjer, og en part kan kreve at domstollederen griper inn (§ 11-7). Partenes innlegg utenom rettsmøter skjer i prosesskriv (§ 12-1), som har egne krav til utforming (§ 12-2).

Eksempel: Saksøkeren bygger kravet på én lovregel, men retten mener at en annen regel passer bedre på det saksøkeren og saksøkte har lagt fram. Retten kan bruke den regelen uten at noen har påberopt den, så lenge den holder seg innenfor kravet og påstandsgrunnlagene som er reist.