§ 30-14. Når Høyesterett opphever og sender saken tilbake

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90

Kort oppsummert

Høyesterett skal oppheve når det er feil og ikke forsvarlig grunnlag for å avgjøre kravet.
Ved bevis som ikke er vurdert, kan avgjørelsen oppheves hvis det er viktig for behandlingen.
Forhandlingene kan begrenses under saksforberedelsen.
Feil som også rammer tingretten, er regulert i § 30-15.

Lovteksten ordrett

§ 30-14. Opphevelse og fortsatt behandling ved lavere rett ved manglende avgjørelsesgrunnlag mv

(1) Dersom behandlingen viser at det er eller kan være feil i det faktiske eller rettslige grunnlaget for den påankede avgjørelse, men det ikke er forsvarlig grunnlag for å avgjøre det krav saken gjelder, skal avgjørelsen oppheves.

(2) Når det i den påankede avgjørelsen ikke er vurdert bevis som det er nødvendig å ta stilling til for å avgjøre anken, kan avgjørelsen oppheves når det av hensyn til en forsvarlig eller hensiktsmessig saksbehandling er viktig å få bevisene vurdert i den lavere rett.

(3) Det kan under saksforberedelsen treffes avgjørelse om at forhandlingene for Høyesterett skal begrenses slik at det foreløpig ikke forhandles om tvistepunkter som det kan være aktuelt å henvise til behandling ved lavere rett etter annet ledd.

Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 30-14

Hva betyr dette?

Paragrafen gir Høyesterett adgang til å sende en sak tilbake til en lavere rett i stedet for å avgjøre den selv. Hovedregelen står i første ledd: viser behandlingen at den påankede avgjørelsen har eller kan ha feil i faktum eller jus, og Høyesterett ikke har forsvarlig grunnlag for å avgjøre kravet, oppheves avgjørelsen.

Annet ledd gjelder bevis. Har den påankede avgjørelsen ikke vurdert bevis som må bedømmes for å avgjøre anken, kan avgjørelsen oppheves. Vilkåret er at det er viktig for en forsvarlig eller hensiktsmessig behandling at den lavere retten vurderer bevisene. Her har Høyesterett skjønn, mens første ledd sier at avgjørelsen «skal» oppheves.

Tredje ledd handler om timing. Allerede under saksforberedelsen kan det avgjøres at forhandlingene i Høyesterett foreløpig ikke skal omfatte tvistepunkter som kanskje sendes tilbake etter annet ledd. Det avgrenser arbeidet til det som trolig blir avgjort i Høyesterett.

Etter § 30-15 gjelder noe tilsvarende når feilen også rammer tingrettens avgjørelse: da oppheves begge, med mindre lagmannsretten kan ta stilling til selve kravet når saken kommer tilbake. Ankeforhandlingen er regulert i § 30-10 og § 30-11, og § 30-12 og § 30-13 gjelder særskilte saker. Gjenåpning i § 31-1 og videre gjelder saker som allerede er rettskraftig avgjort, og er dermed noe annet enn opphevelse under en pågående anke.

Eksempel: Lagmannsretten har ikke tatt stilling til et sentralt bevis, og Høyesterett trenger det for å avgjøre anken. Høyesterett kan da oppheve avgjørelsen, slik at bevisene blir vurdert i den lavere retten.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvisteloven →