§ 30-10. Muntlig eller skriftlig behandling av anke over dom i Høyesterett
- Anke over dom i Høyesterett avgjøres normalt etter muntlig ankeforhandling.
- Fakta i dommene fra lavere rett kan legges til grunn så langt de ikke er bestridt.
- Ankeutvalget kan bestemme skriftlig behandling hvis spørsmålene egner seg.
- Anker over kjennelser og beslutninger behandles normalt skriftlig etter § 30-9.
§ 30-10. Behandlingsform og avgjørelsesgrunnlag ved anke over dommer
Paragrafen sier hvordan anker over dommer behandles i Høyesterett. Hovedregelen er muntlig ankeforhandling. Det partene har levert skriftlig etter annet ledd, og de faktiske framstillingene i tredje ledd, er også en del av det retten bygger avgjørelsen på.
Retten kan be partene levere skriftlige framstillinger om avgrensede faktiske og rettslige spørsmål. Fakta slik tingretten og lagmannsretten har beskrevet dem i dommene sine, kan legges til grunn uten ny prøving så langt ingen bestrider dem. Da slipper man å gå gjennom fakta som ingen strides om.
Unntaket er skriftlig behandling. Ankeutvalget i Høyesterett kan velge det hvis spørsmålene egner seg. Fra § 29-16 femte ledd gjelder reglene om innleggene: partene leverer skriftlige innlegg, minst ett hver og høyst to, og retten kan holde rettsmøte om enkeltspørsmål etterpå. Rettsmøtet følger da reglene i § 30-11 i den grad de passer.
Paragrafen tilsvarer § 29-16 for lagmannsretten, men er tilpasset Høyesterett. For anker over kjennelser og beslutninger er hovedregelen den motsatte: normalt skriftlig behandling etter § 30-9. § 30-11 regulerer selve ankeforhandlingen, blant annet at partene får ordet to ganger, og at sakkyndige som retten har oppnevnt, kan avhøres direkte for Høyesterett. Saker med mer enn fem dommere følger alltid § 30-10 første til tredje ledd og § 30-11 (§ 30-12). Nye krav og nye bevis er regulert i § 30-7, og § 30-14 handler om når en avgjørelse kan oppheves.