§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren
(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.
(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter
§ 4-4.
(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.
(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.
(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter
sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.
(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.
(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.
(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.
(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.
Paragrafen gir den som starter en sak (saksøkeren) flere steder å velge mellom, ved siden av saksøktes hjemsted. Ni ledd dekker hver sin type sak.
Ved tvister om fast eiendom er det stedet der eiendommen ligger som gjelder. Strekker eiendommen seg over flere rettskretser, kan saksøkeren velge en av dem. I kontraktssaker er det stedet der ytelsen ble eller skal bli levert. Pengekrav mot en saksøkt med hjemsted i Norge er unntatt, og der gjelder hovedregelen i § 4-4. Krever noen erstatning utenfor kontrakt, kan saken reises der skaden skjedde eller virkningen kom. En arbeidstaker kan gå til domstolen der arbeidet vanligvis utføres. Arvinger kan saksøkes der avdøde sist hadde hjemsted, men ikke hvis boet er under offentlig skifte, skiftet er avsluttet eller det er gått lang tid siden dødsfallet.
Forbrukere har en egen regel. En forbruker som har kjøpt varer eller tjenester til personlig bruk, kan saksøke den næringsdrivende der forbrukeren selv bor. Det gjelder ikke hvis forbrukeren møtte opp personlig og inngikk avtalen på selgerens faste forretningssted. Saker mot staten og mot forsikringsselskaper om utbetaling kan også reises der saksøkeren har sitt hjemsted. Sjøfartssaker har egne regler, blant annet knyttet til skipets hjemsted og til stedet der skipet ligger i havn.
Paragrafen må leses sammen med naboene. Hovedregelen om hvor den saksøkte hører hjemme står i § 4-4, der en privatperson har alminnelig verneting (fast hjemstedsdomstol) der vedkommende bor, og staten i Oslo. Valgene i denne paragrafen kommer i tillegg til dette. Partene kan avtale noe annet etter § 4-6, og avtalen kan både utvide og stenge for valgene. Er saken reist på feil sted, skal den henvises videre etter § 4-7. Internasjonale saker følger § 4-3.