Tvisteloven § 4-5. Verneting som saksøkeren kan velge
Lovteksten ordrett
LOV-2005-06-17-90§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren
Hva betyr dette?
Paragrafen gir den som starter en sak (saksøkeren) flere steder å velge mellom, ved siden av saksøktes hjemsted. Ni ledd dekker hver sin type sak.
Ved tvister om fast eiendom er det stedet der eiendommen ligger som gjelder. Strekker eiendommen seg over flere rettskretser, kan saksøkeren velge en av dem. I kontraktssaker er det stedet der ytelsen ble eller skal bli levert. Pengekrav mot en saksøkt med hjemsted i Norge er unntatt, og der gjelder hovedregelen i § 4-4. Krever noen erstatning utenfor kontrakt, kan saken reises der skaden skjedde eller virkningen kom. En arbeidstaker kan gå til domstolen der arbeidet vanligvis utføres. Arvinger kan saksøkes der avdøde sist hadde hjemsted, men ikke hvis boet er under offentlig skifte, skiftet er avsluttet eller det er gått lang tid siden dødsfallet.
Forbrukere har en egen regel. En forbruker som har kjøpt varer eller tjenester til personlig bruk, kan saksøke den næringsdrivende der forbrukeren selv bor. Det gjelder ikke hvis forbrukeren møtte opp personlig og inngikk avtalen på selgerens faste forretningssted. Saker mot staten og mot forsikringsselskaper om utbetaling kan også reises der saksøkeren har sitt hjemsted. Sjøfartssaker har egne regler, blant annet knyttet til skipets hjemsted og til stedet der skipet ligger i havn.
Paragrafen må leses sammen med naboene. Hovedregelen om hvor den saksøkte hører hjemme står i § 4-4, der en privatperson har alminnelig verneting (fast hjemstedsdomstol) der vedkommende bor, og staten i Oslo. Valgene i denne paragrafen kommer i tillegg til dette. Partene kan avtale noe annet etter § 4-6, og avtalen kan både utvide og stenge for valgene. Er saken reist på feil sted, skal den henvises videre etter § 4-7. Internasjonale saker følger § 4-3.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.