§ 9-15. Rekkefølgen i hovedforhandlingen

Paragrafen setter opp rekkefølgen i hovedforhandlingen. Retten åpner med å klarlegge hva partene krever, hva kravene bygger på og hvilke bevis som er varslet. Deretter går saksøkeren gjennom saken kort, inkludert dokumentbevis og andre bevis som ikke kommer gjennom forklaringer eller befaring. Saksøkte får så si sitt, og innlegget bør helst bare rette opp og fylle inn.

Så følger bevisføringen. Partene forklarer seg, og saksøkeren gjør det først hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet. Vitner blir avhørt, og annen bevisføring, som sakkyndige, tas etterpå. Til sist får hver part ordet to ganger til avsluttende innlegg. Saksøkeren har ordet først, med mindre retten finner særlige grunner til en annen rekkefølge.

Retten kan endre rekkefølgen. Bevisføring etter partenes avsluttende innlegg forutsetter at partene samtykker, eller at de får argumentere om beviset etterpå. I store saker kan retten dele opp forhandlingen, slik at ett krav eller tvistepunkt behandles av gangen og trinnene gjentas. Kan ikke et bevis som partene har krav på, føres under forhandlingen, kan retten la bare dette og argumentasjonen om det stå igjen, hvis behandlingen fortsatt er forsvarlig. Resten skjer i rettsmøte, med mindre partene samtykker i skriftlige innlegg.

Er skriftlig materiale en vesentlig del av grunnlaget for avgjørelsen, kan retten i stedet be partene holde hovedinnlegg like etter at retten har klarlagt påstander og bevis. Innleggene gjennomgår saken både faktisk og rettslig. Til slutt får hver part et kortere innlegg som holder seg til det den andre parten har sagt og til bevisføringen som fulgte.

§ 9-16 begrenser nye krav og bevis etter avsluttet saksforberedelse, og § 9-17 sier at retten erklærer saken tatt opp til doms når den er klar. Småkravprosessen etter kapittel 10 er tilpasset små krav (§ 10-1), og § 10-2 lar noen paragrafer i kapittel 9 gjelde tilsvarende under saksforberedelsen.