§ 20-11. Sikkerhet for sakskostnader fra saksøker bosatt utenlands
- Saksøkt kan kreve sikkerhet for sakskostnader fra en saksøker uten bopel i Norge.
- Unntak gjelder blant annet EØS-bosatte, likebehandlingsforpliktelser og uforholdsmessige krav.
- Kravet må settes fram innen første frist for å uttale seg om realiteten; uteblir sikkerheten, avvises saken.
- Spørsmålet avgjøres ved kjennelse, og anke har oppsettende virkning.
§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar
Paragrafen lar en saksøkt kreve at en saksøker som bor utenfor Norge, stiller sikkerhet for det kostnadsansvaret saksøkeren kan pådra seg i den aktuelle instansen (domstolsnivået). Retten fastsetter størrelsen på beløpet det skal stilles sikkerhet for.
Kravet kan ikke stilles i tre situasjoner. Det første er at saksøkeren bor i en EØS-stat. Det neste er at en folkerettslig forpliktelse krever likebehandling av parter bosatt i utlandet og i Norge. Det tredje er at kravet ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og de øvrige forholdene. Andre ledd utelukker sikkerhet i tillegg når saksøkte fremmer krav etter § 15-1 annet ledd (motkrav mot saksøkeren), ved avledet anke etter § 29-7, og i saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet.
Tredje ledd gir en tidsgrense: kravet må fremsettes innen den første fristen parten har til å uttale seg om sakens realitet i instansen. Et krav som kommer senere, er for sent. Fjerde ledd sier hva som skjer når sikkerheten ikke stilles: saken skal avvises, jf. § 16-9 første ledd. Det er den paragrafen som regulerer avvisning ved fravær. Hva som godtas som sikkerhet, følger tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd. Der nevnes innskudd i norsk bank, med erklæring fra banken, og selvskyldnergaranti fra en norsk bank eller et annet foretak med tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet. Sikkerheten skal frigis når grunnlaget for den faller bort.
Femte ledd bestemmer at spørsmål om sikkerhet, både krav om å stille den og krav om å frigi den, avgjøres ved kjennelse. Eksempel: en saksøker bosatt utenfor EØS får pålegg om sikkerhet. Anker saksøkeren kjennelsen, utsettes kravet til ankebehandlingen er ferdig.
Paragrafen er en del av kapitlet om sakskostnader. Kostnadsreglene i §§ 20-4 til 20-9 bestemmer hvem som skal bære kostnader og hvordan de måles, og § 20-10 gir prosessfullmektigen fortrinnsrett til tilkjente kostnader. § 20-12 handler om statens ansvar for partenes sakskostnader. Denne paragrafen sikrer at det finnes dekning for et mulig kostnadsansvar.