§ 20-11. Sikkerhet for sakskostnader fra saksøker bosatt utenlands
Kort oppsummert
- Saksøkt kan kreve sikkerhet for sakskostnader fra en saksøker uten bopel i Norge.
- Unntak gjelder blant annet EØS-bosatte, likebehandlingsforpliktelser og uforholdsmessige krav.
- Kravet må settes fram innen første frist for å uttale seg om realiteten; uteblir sikkerheten, avvises saken.
- Spørsmålet avgjøres ved kjennelse, og anke har oppsettende virkning.
Lovteksten ordrett
§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar
Hva betyr dette?
Paragrafen lar en saksøkt kreve at en saksøker som bor utenfor Norge, stiller sikkerhet for det kostnadsansvaret saksøkeren kan pådra seg i den aktuelle instansen (domstolsnivået). Retten fastsetter størrelsen på beløpet det skal stilles sikkerhet for.
Kravet kan ikke stilles i tre situasjoner. Det første er at saksøkeren bor i en EØS-stat. Det neste er at en folkerettslig forpliktelse krever likebehandling av parter bosatt i utlandet og i Norge. Det tredje er at kravet ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og de øvrige forholdene. Andre ledd utelukker sikkerhet i tillegg når saksøkte fremmer krav etter § 15-1 annet ledd (motkrav mot saksøkeren), ved avledet anke etter § 29-7, og i saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet.
Tredje ledd gir en tidsgrense: kravet må fremsettes innen den første fristen parten har til å uttale seg om sakens realitet i instansen. Et krav som kommer senere, er for sent. Fjerde ledd sier hva som skjer når sikkerheten ikke stilles: saken skal avvises, jf. § 16-9 første ledd. Det er den paragrafen som regulerer avvisning ved fravær. Hva som godtas som sikkerhet, følger tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd. Der nevnes innskudd i norsk bank, med erklæring fra banken, og selvskyldnergaranti fra en norsk bank eller et annet foretak med tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet. Sikkerheten skal frigis når grunnlaget for den faller bort.
Femte ledd bestemmer at spørsmål om sikkerhet, både krav om å stille den og krav om å frigi den, avgjøres ved kjennelse. Eksempel: en saksøker bosatt utenfor EØS får pålegg om sikkerhet. Anker saksøkeren kjennelsen, utsettes kravet til ankebehandlingen er ferdig.
Paragrafen er en del av kapitlet om sakskostnader. Kostnadsreglene i §§ 20-4 til 20-9 bestemmer hvem som skal bære kostnader og hvordan de måles, og § 20-10 gir prosessfullmektigen fortrinnsrett til tilkjente kostnader. § 20-12 handler om statens ansvar for partenes sakskostnader. Denne paragrafen sikrer at det finnes dekning for et mulig kostnadsansvar.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.