§ 20-11. Sikkerhet for sakskostnader fra saksøker bosatt utenlands

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 20-11. Sikkerhetsstillelse for sakskostnadsansvar

(1) Saksøkte kan kreve at en saksøker som ikke har bopel i Norge, stiller sikkerhet for mulig ansvar for sakskostnader i instansen. Sikkerhet kan ikke kreves hvis saksøker har bopel i en EØS-stat, hvis det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge, eller dersom det ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene for øvrig.
(2) Sikkerhet etter første ledd kan ikke kreves av saksøkte ved fremme av krav etter § 15-1 annet ledd, ved avledet anke etter § 29-7, eller i saker hvor offentlige hensyn medfører at partenes rådighet er begrenset.
(3) Når det kreves sikkerhet for kostnadene, må kravet settes fram innen den første frist parten har til å uttale seg om sakens realitet i den aktuelle instans.
(4) Retten fastsetter størrelsen av det beløp det skal gis sikkerhet for. Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd gjelder tilsvarende for hva som godtas som sikkerhet. Stilles ikke sikkerheten innen den frist som er satt, skal saken avvises, jf. § 16-9 første ledd. Sikkerheten skal frigis hvis det ikke lenger er grunnlag for den.
(5) Avgjørelse av krav om sikkerhetsstillelse eller om frigivelse av sikkerhet treffes ved kjennelse. Anke over kjennelse som gir pålegg om sikkerhetsstillelse, eller som frigir sikkerhet, har oppsettende virkning.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 20-11
Hva betyr dette?

Paragrafen lar en saksøkt kreve at en saksøker som bor utenfor Norge, stiller sikkerhet for det kostnadsansvaret saksøkeren kan pådra seg i den aktuelle instansen (domstolsnivået). Retten fastsetter størrelsen på beløpet det skal stilles sikkerhet for.

Kravet kan ikke stilles i tre situasjoner. Det første er at saksøkeren bor i en EØS-stat. Det neste er at en folkerettslig forpliktelse krever likebehandling av parter bosatt i utlandet og i Norge. Det tredje er at kravet ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og de øvrige forholdene. Andre ledd utelukker sikkerhet i tillegg når saksøkte fremmer krav etter § 15-1 annet ledd (motkrav mot saksøkeren), ved avledet anke etter § 29-7, og i saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet.

Tredje ledd gir en tidsgrense: kravet må fremsettes innen den første fristen parten har til å uttale seg om sakens realitet i instansen. Et krav som kommer senere, er for sent. Fjerde ledd sier hva som skjer når sikkerheten ikke stilles: saken skal avvises, jf. § 16-9 første ledd. Det er den paragrafen som regulerer avvisning ved fravær. Hva som godtas som sikkerhet, følger tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd. Der nevnes innskudd i norsk bank, med erklæring fra banken, og selvskyldnergaranti fra en norsk bank eller et annet foretak med tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet. Sikkerheten skal frigis når grunnlaget for den faller bort.

Femte ledd bestemmer at spørsmål om sikkerhet, både krav om å stille den og krav om å frigi den, avgjøres ved kjennelse. Eksempel: en saksøker bosatt utenfor EØS får pålegg om sikkerhet. Anker saksøkeren kjennelsen, utsettes kravet til ankebehandlingen er ferdig.

Paragrafen er en del av kapitlet om sakskostnader. Kostnadsreglene i §§ 20-4 til 20-9 bestemmer hvem som skal bære kostnader og hvordan de måles, og § 20-10 gir prosessfullmektigen fortrinnsrett til tilkjente kostnader. § 20-12 handler om statens ansvar for partenes sakskostnader. Denne paragrafen sikrer at det finnes dekning for et mulig kostnadsansvar.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak