§ 13-1. Rettsmøter og fjernmøter

Paragrafen deler partenes kontakt med retten i to kanaler. Alt som ikke skjer skriftlig i prosesskriv, skal skje i et rettsmøte. Den skriftlige veien er regulert i de foregående paragrafene om prosesskriv. Denne paragrafen dekker altså den andre veien, nemlig møtene.

Andre ledd sier hva et fjernmøte er. Det er et møte der noen deltar med teknisk hjelp uten å være fysisk til stede. Møtet kan altså være delvis fysisk og delvis digitalt. Det holder at én eller flere deltar på den måten.

Retten kan holde rettsmøter helt eller delvis som fjernmøter i to situasjoner. Den ene er at det er særskilt bestemt at fjernmøte kan brukes. Den andre er at møteformen er «hensiktsmessig og forsvarlig». Det siste er en skjønnsvurdering som retten selv foretar.

Partene skal få si sin mening før retten velger fjernmøte fordi det er praktisk og forsvarlig. Der fjernmøte allerede er særskilt bestemt, er det bare en anbefaling at partene får uttale seg, ikke et krav. Motsetter en av partene seg fjernmøte når retten selv har vurdert det som praktisk og forsvarlig, avgjør retten spørsmålet ved kjennelse (en formell rettsavgjørelse). Kongen kan i tillegg gi nærmere forskrift om fjernmøter.

Paragrafen står først i rekken om rettsmøter. Innkalling av parter er regulert i § 13-2, innkalling av vitner og sakkyndige i § 13-3, og gyldig fravær i § 13-4. Etter § 13-5 skal det føres rettsbok fra møtet. Kapitlet foran viser hvordan skriftlig kontakt fungerer: § 12-1 om prosesskriv, § 12-3 om innsending og § 12-4 om forkynnelse.

Eksempel: Retten mener at et kort rettsmøte kan holdes på video, og partene får beskjed om det. Den ene parten sier nei. Retten må da avgjøre spørsmålet om fjernmøte ved kjennelse.