§ 9-16. Nye krav, påstander og bevis etter saksforberedelsen

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 9-16. Endring i krav, påstand, påstandsgrunnlag og bevis

(1) Etter avsluttet saksforberedelse kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide påstanden til et framsatt krav, sette fram et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis med mindre det skjer før hovedforhandlingen og er foranlediget av motpartens prosesskriv som parten ikke med rimelighet kunne besvart tidligere, eller retten tillater det. Slik tillatelse skal gis når
  1. parten ikke kan bebreides at endringen ikke er foretatt tidligere, og det vil være urimelig å nekte endringen,
  2. motparten har tilstrekkelig grunnlag for, uten utsettelse, å ivareta sine interesser etter endringen, eller
  3. nektelse vil kunne påføre parten et urimelig tap.
(2) Retten kan, selv om vilkårene etter første ledd ikke er oppfylt, tillate endring på det vilkår at parten pålegges å godtgjøre motpartens merutgifter ved at endringen skjer etter fristen for endringer, dersom ikke andre vesentlige hensyn for motparten taler mot dette.
(3) Retten kan, selv om det ikke nedlegges protest mot endring etter første ledd, nekte endring når hensynet til sakens framdrift eller andre tungtveiende forhold tilsier at endring ikke bør tillates. Nektelsen skal ikke være urimelig.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 9-16
Hva betyr dette?

Paragrafen setter en grense for hvor sent en part kan endre kurs i en pågående sak. Når saksforberedelsen er avsluttet, kan en part ikke legge fram noe nytt dersom motparten protesterer. Det gjelder nye krav, en utvidet påstand (det domsresultatet parten krever), et annet grunnlag for påstanden og nye bevis.

Det finnes to veier inn. Den første er at endringen kommer før hovedforhandlingen og skyldes noe motparten har skrevet i et prosesskriv (skriftlig innlegg til retten), som parten ikke rimelig kunne svart på før. Den andre er at retten gir tillatelse. Retten skal si ja når parten ikke kan lastes for at endringen kom sent, og et nei ville være urimelig. I tillegg må ett av to forhold være til stede. Enten kan motparten ivareta interessene sine uten at saken utsettes, eller et nei vil gi parten et urimelig tap.

Andre ledd gir retten en mellomløsning. Selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, kan retten slippe endringen inn hvis parten må dekke motpartens ekstra utgifter fordi endringen kommer etter fristen. Det gjelder ikke hvis andre viktige hensyn hos motparten taler imot. Tredje ledd virker motsatt vei. Selv uten protest kan retten stoppe en endring når hensynet til framdriften eller andre tungtveiende forhold tilsier det. Retten kan ikke nekte på en urimelig måte.

Paragrafen hører til reglene om hovedforhandlingen. I § 9-15 er det retten som klarlegger påstander, påstandsgrunnlag og bebudet bevisføring, altså nettopp det endringsreglene her verner mot å flytte på. Etter § 9-17 tas saken opp til doms. Et konstruert eksempel: Like før hovedforhandlingen vil saksøkeren føre et nytt vitne, og saksøkte protesterer. Da må saksøkeren vise at det ikke kan lastes at vitnet ikke ble meldt inn tidligere, og at et nei ville være urimelig. Ellers kan retten si nei.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak