§ 19-11. Rettsforlik: slik inngås forliket i retten

Paragrafen sier hvordan et rettsforlik (en avtale mellom partene som inngås under saken i retten) kommer i stand. Forliket skrives inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer. Det gir et skriftlig og etterprøvbart grunnlag for det partene har blitt enige om.

Retten har en kontrollrolle. Den skal se til at forliket presist gir uttrykk for enigheten, og at det ikke strider mot offentlige hensyn som begrenser partenes frihet til å bestemme over saken. Etter § 11-4 gjelder slike begrensninger blant annet saker om personstatus og barns rettsforhold etter barneloven. Skal forliket kunne tvangsfullbyrdes, må retten passe på at det fastsettes en frist for å oppfylle det. Retten har også veiledningsoppgaver. Partene skal få forklart hva et rettsforlik innebærer før de inngår det, jf. § 11-5 første ledd. Ellers gir § 11-5 retten en plikt til å veilede partene om formelle forhold, men den kan ikke gi råd om hvilket standpunkt partene bør ta.

Mangler forliket regler om sakskostnader, avgjør retten spørsmålet etter skjønn når partene ber om det. Partene slipper dermed å reise en ny sak om kostnadene alene. Eksempel: Saksøkeren og saksøkte blir enige om hovedkravet, men ikke om hvem som skal dekke kostnadene. De kan la forliket stå uten kostnadsbestemmelse og be retten avgjøre den delen.

Paragrafen må leses sammen med reglene som følger. Etter § 19-12 har rettsforlik rettskraftvirkning, og det kan settes til side som en avtale. § 19-7 gjelder oppfyllingsfrist, § 19-13 fullbyrdelse og § 19-15 hva rettskraft innebærer. Bestemmelsen er nevnt av reglene om forlik i forliksrådet (§ 6-8) og om mekling (§ 8-2 og § 8-5).