§ 33-7. Virkningen av arrest og rettsvern

Paragrafen sier hva en arrest faktisk fører med seg. Skyldneren kan ikke lenger disponere over de arresterte tingene på en måte som skader arresthaveren. Ellers gjelder de samme reglene om råderett som ved utleggspant.

Andre ledd handler om rettsvern, altså om arresten holder mot andre enn skyldneren når skyldneren for eksempel avtaler noe med en tredjeperson om det arresterte. Reglene for utleggspant i panteloven gjelder, og tvangsfullbyrdelsesloven regulerer hvordan rettsvern etableres. Der er det ulike løsninger etter hva slags formuesgode det er. Er det registrert i et offentlig register, sendes melding om utlegget dit. Løsøre kan tas i forvaring. Penger tas i forvaring. Ved enkle pengekrav får den som skylder pengene, forbud mot å betale til saksøkte.

Tredje ledd trekker en viktig grense. Arrest gir ikke rett til å kreve at tingen selges for å dekke kravet. Arresthaveren har sikret seg, ikke fått betalt. Unntaket er at retten kan tillate å begjære tvangsdekning når det er nødvendig for å forebygge vesentlig verdiforringelse. Det skjer ved kjennelse på arresthaverens begjæring. Reglene i tvangsfullbyrdelsesloven om fordeling av utbyttet gjelder for den andelen som faller på arrestkravet. Ved slike salg utbetales kjøpesummen til dem som har rett til den, og for betingede krav kan en del av kjøpesummen settes til side. Eksempel: arresten gjelder varer som lett blir verdiløse ved lagring. Arresthaveren kan da be retten om lov til å få dem solgt.

Paragrafen hører sammen med de øvrige arrestreglene. Krav og sikringsgrunn må gjøres sannsynlig (§ 33-3), og avgjørelsen skal beskrive partene og kravet (§ 33-4). Etter § 33-5 gjennomføres arresten straks, og etter § 33-6 velges formuesgodet. Luftfartøy har egne regler i § 33-8. Saksøkte kan be om opphevelse (§ 33-9), og § 33-10 sier når arresten faller bort. Utreiseforbud har egne vilkår i § 33-11.