§ 22-1. Bevisforbud for rikets sikkerhet og forhold til fremmed stat

Paragrafen stenger for bevis om opplysninger som staten holder hemmelige fordi de angår rikets sikkerhet eller forholdet til en annen stat. Dommeren kan altså ikke la slike opplysninger komme inn i saken. Kongen kan likevel si ja til at beviset føres (andre ledd). Paragrafen er den første av bevisforbudene i kapittel 22. Den følges av forbudet mot bevis om regjeringskonferanser i § 22-2 og reglene om lovbestemt taushetsplikt i § 22-3. I motsetning til bevisfritakene lenger ned i kapitlet er dette et forbud, ikke en rett til å nekte.