§ 15-7. Partshjelp: støtte til en part i en sak

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 15-7. Partshjelp

(1) Partshjelp skal tillates for
  1. den som har reelt behov begrunnet i egen rettsstilling for at den ene parten vinner, og
  2. foreninger og stiftelser, samt offentlige organer med oppgave å fremme særskilte interesser, i sak som ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde etter § 1-4.
(2) Partshjelp må erklæres i prosesskriv eller i rettsmøte før saken er rettskraftig avgjort. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget for partshjelpen. Den meddeles partene med frist for å bestride partshjelpen. Bestrides den, avgjøres spørsmålet om retten til partshjelp ved kjennelse. En kjennelse som tillater partshjelp, kan ikke ankes. Avgjørelsen er bare bindende for behandlingen i instansen. Inntil det er avsagt kjennelse som nekter partshjelp, kan den som har erklært partshjelp utøve prosessuelle rettigheter etter tredje og fjerde ledd.
(3) Partshjelperen trer inn i saken slik den da står. Partshjelperen kan foreta prosesshandlinger til fordel for den parten støtten skjer til fordel for. Prosesshandlingene må ikke stride mot partens.
(4) Når grunnlaget for partshjelp er første ledd bokstav b, er partshjelperens prosessuelle rettigheter begrenset til ivaretakelse av de interesser organisasjonen eller organet har i de spørsmål saken reiser. Partshjelperen kan ikke anvende rettsmidler mot avgjørelsen av det krav som er reist i saken.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 15-7
Hva betyr dette?

Partshjelp gir en utenforstående adgang til å støtte den ene parten i en sak, uten å bli part selv. Paragrafen åpner for to grupper. Den første er personer med et reelt behov for at en bestemt part vinner, og behovet må springe ut av deres egen rettsstilling (egen rettslige posisjon). Den andre er foreninger, stiftelser og offentlige organer som skal ivareta bestemte interesser, så lenge saken ligger innenfor deres formål og naturlige virkeområde. Henvisningen til § 1-4 speiler reglene om når slike organisasjoner selv kan reise søksmål.

Den som vil hjelpe en part, må si fra skriftlig i et prosesskriv eller muntlig i rettsmøte, og senest før saken er endelig avgjort. Erklæringen må si hva hjelpen bygger på. Partene får den tilsendt og en frist til å protestere. Blir det protest, avgjør retten spørsmålet ved kjennelse. Tillater retten partshjelp, kan ikke det ankes. Avgjørelsen binder bare i den instansen saken står i. Mens spørsmålet er uavklart, kan den som har meldt seg, allerede bruke rettighetene sine.

Partshjelperen overtar saken slik den står. Vedkommende kan gjøre prosesshandlinger (skritt i saken) til fordel for parten som støttes, men ikke handlinger som går på tvers av partens egne. Organisasjoner og offentlige organer har smalere rettigheter. De kan bare ivareta sine egne interesser i spørsmålene saken reiser, og de kan ikke anke avgjørelsen av selve kravet.

Eksempel: En tredjeperson vil tape på at saksøkeren vinner. Vedkommende kan da erklære partshjelp til fordel for saksøkte, uten å kreve noe selv.

Partshjelp må ikke forveksles med at en tredjeperson trer inn som part etter § 15-3, der vedkommende kommer med eget krav. Den som bare vil belyse allmenne interesser skriftlig, bruker § 15-8. En part som vil dra inn en tredjeperson, kan varsle vedkommende etter § 15-9 (prosessvarsel). Flere parter på samme side behandles etter § 15-5 som selvstendige overfor motparten.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak