§ 16-6. Unnlatt prosesshandling: oppfriskning etter fravær

Paragrafen gir en part som har forsømt noe i saken, en vei tilbake. Har parten ikke gjort en handling i tide, og forsømmelsen regnes som fravær i saken etter § 16-7 eller § 16-8, kan parten be om oppfriskning (en ny sjanse til å gjøre det som ble forsømt). Får parten oppfriskning, fortsetter saken som om forsømmelsen aldri hadde skjedd. Selve vilkårene står i reglene om oppfriskning, som bare er nevnt her.

Andre ledd verner den som kan ha hatt en god grunn. Tror retten at forsømmelsen skyldes gyldig fravær, må parten få anledning til å be om oppfriskning før retten avviser saken etter § 16-9 eller avsier fraværsdom etter § 16-10. Etter § 16-12 gis oppfriskning til den som hadde gyldig fravær og ikke kan klandres for at han eller hun ikke ba om lengre frist eller flytting av møtet i tide. Med gyldig fristoversitting menes hindringer utenfor partens kontroll som gjør det umulig eller uforholdsmessig tyngende å handle i tide. I andre tilfeller kan oppfriskning gis hvis det ville være urimelig å nekte videre behandling. Retten legger da vekt på forsømmelsens art, partens interesse og hensynet til motparten.

Begjæringen om oppfriskning avgjøres av domstolen som saken vil høre under hvis begjæringen tas til følge. Den må begrunnes, og den forsømte handlingen skal gjøres samtidig hvis det er mulig. En kjennelse som gir oppfriskning, kan bare ankes for feil lovanvendelse eller feil saksbehandling.

Tredje ledd rammer forsømmelser som ikke regnes som fravær. Retten kan da likevel nekte handlingen ved kjennelse, hvis et rettsmøte måtte utsettes eller saken ville blitt vesentlig forsinket. Endringer etter avsluttet saksforberedelse følger § 9-16. Etter den kan en part ikke mot motpartens protest sette fram nye krav eller nye bevis uten at vilkårene er oppfylt, og retten kan nekte endringer selv uten protest hvis hensynet til framdriften tilsier det. Paragrafen henger sammen med § 16-7 og § 16-8, som sier hva som er fravær, og med § 16-9 og § 16-10, som sier hva fraværet fører til. § 16-5 gjelder mangelfulle handlinger, ikke forsømte. Bestemmelsen er også nevnt av § 27-2 om bevisopptak og § 29-10 om foreløpig behandling av anke.