§ 1-1. Tvistelovens formål: hva loven skal sikre partene
- Paragrafen sier hva tvisteloven skal oppnå.
- Partene har rett til å bli hørt, se motpartens sak og svare.
- Kostnader og tid skal stå i forhold til sakens betydning.
- Viktige avgjørelser skal begrunnes og kunne prøves på nytt.
§ 1-1. Lovens formål
- partene få argumentere for sin sak og føre bevis,
- partene få innsyn i og mulighet for å imøtegå motpartens argumentasjon og bevis,
- partene på ett trinn av saken kunne redegjøre muntlig for den og føre sine bevis umiddelbart for retten,
- saksbehandlingen og kostnadene stå i et rimelig forhold til sakens betydning,
- ulikheter i ressurser hos partene ikke være avgjørende for sakens utfall,
- viktige avgjørelser begrunnes, og
- avgjørelser av vesentlig betydning kunne overprøves.
Denne paragrafen er lovens hensiktserklæring. Målet er at borgere og virksomheter skal få tvister løst i åpne rettssaker, foran dommere som er uavhengige og upartiske. Loven veier to hensyn mot hverandre. Den enkelte skal få håndhevet rettighetene sine, og samfunnet skal få klarhet i hva reglene betyr.
Andre ledd lister opp garantier for partene. Du kan si din mening og legge fram bevis. Du får se hva motparten hevder, og du får svare. På ett trinn i saken skal du kunne forklare deg muntlig direkte for dommeren. Bruk av tid og penger skal stå i forhold til hva saken betyr. Har den ene parten langt mer ressurser enn den andre, skal ikke det avgjøre utfallet. Viktige avgjørelser skal begrunnes. De mest betydningsfulle kan prøves på nytt av en høyere domstol.
Paragrafen virker gjennom andre regler. Flere paragrafer viser tilbake hit: § 11-3 om rettens ansvar for rettsanvendelsen, § 21-8 om begrensning ut fra proporsjonalitet (forholdsmessighet) og § 21-12 om skriftlige forklaringer som bevis. Formålene er dermed noe andre regler kan vise til.
Paragrafen åpner første del av loven. Rett etter følger § 1-2 om folkerettens begrensninger, § 1-3 om at det kan reises sak om rettskrav, § 1-4 om organisasjoners søksmålsadgang, § 1-4a om tvister mellom stat og kommune og § 1-5 om hvem søksmål om offentlige vedtak skal rettes mot. Deretter kommer regler om partsevne i § 2-1, prosessdyktighet i § 2-2 og stedfortreder i § 2-3.
Eksempel: En part med små ressurser møter en part med store ressurser. Begge skal likevel få legge fram bevis, se hva motparten hevder og svare på det.