§ 28A-3. Slik begjæres informasjonspålegg

Tvisteloven·LOV-2005-06-17-90
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 28A-3. Begjæringen om informasjonspålegg og behandlingen av den

(1) Informasjonspålegg kan begjæres i forbindelse med et søksmål om inngrep eller uavhengig av slikt søksmål. Begjæringen settes frem gjennom prosesskriv. Fremmes begjæringen under en hovedforhandling, må den fremsettes muntlig.
(2) Begjæring om informasjonspålegg som fremmes uavhengig av et inngrepssøksmål, fremsettes for den domstol der søksmål om det inngrep som påberopes som grunnlag for begjæringen, kunne vært anlagt. Begjæringen kan også fremmes for domstolen der den begjæringen retter seg mot har alminnelig verneting. Retter begjæringen seg mot flere, kan den fremmes der én av disse har verneting.
(3) Begjæringen skal angi den som det kreves opplysninger fra som motpart. Når begjæringen fremmes i et inngrepssøksmål og retter seg mot en annen enn motparten i søksmålet, skal begge angis som motpart. Det skal redegjøres for hva slags opplysninger som kreves og begrunnelsen for det.
(4) I et inngrepssøksmål kan begjæring om informasjonspålegg fremmes inntil saken tas opp til doms. Fremmes begjæringen under hovedforhandlingen, kan den bare rette seg mot motparten eller et vitne. Er begjæringen rettet mot et vitne, må den fremmes før vitnets forklaring er avsluttet. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan det ikke tilbys nye vitnebevis med sikte på at vitnet skal pålegges å gi opplysninger om opprinnelse og distribusjonsnettverk som er uten betydning for avgjørelsen av inngrepssøksmålet. Dersom vitnet også skal forklare seg om forhold som kan være av betydning ved avgjørelsen av søksmålet, gjelder § 9-16. Hvis det er aktuelt å begjære at et vitne skal pålegges å gi opplysninger etter § 28A-1, skal det opplyses om det når beviset tilbys.
(5) Den begjæringen retter seg mot skal ha anledning til å uttale seg før den avgjøres.
Kilde: Lovdata — Tvisteloven § 28A-3
Hva betyr dette?

Paragrafen sier når og hvordan informasjonspålegg kan kreves, hvor kravet skal fremmes og hvordan det behandles. Kravet kan komme i tilknytning til et søksmål om inngrep, eller helt uavhengig av et søksmål. Det fremmes ved prosesskriv (skriftlig innlegg til retten), eller muntlig hvis det kommer under hovedforhandlingen.

Uavhengige krav går til domstolen der søksmål om det påberopte inngrepet kunne vært anlagt. Alternativt kan man bruke domstolen der den kravet retter seg mot, har alminnelig verneting (det vanlige domstolsstedet for en person eller virksomhet). Rettes kravet mot flere, kan det fremmes der én av dem har verneting.

Den det kreves opplysninger fra, skal angis som motpart. Kommer kravet i et søksmål og retter seg mot en annen enn motparten der, skal begge nevnes som motpart. Kravet må forklare hva slags opplysninger det gjelder og hvorfor de kreves. Den kravet retter seg mot, skal få uttale seg før avgjørelsen.

I et søksmål om inngrep kan kravet fremmes helt til saken tas opp til doms. Kommer det under hovedforhandlingen, kan det bare rettes mot motparten eller et vitne, og mot et vitne må det fremmes før forklaringen er avsluttet. Når saksforberedelsen er over, kan man ikke lenger tilby nye vitner bare for å få dem til å gi slike opplysninger, hvis opplysningene ikke betyr noe for hvordan søksmålet avgjøres. Skal vitnet også forklare seg om noe som kan ha betydning for søksmålet, gjelder § 9-16, som begrenser adgangen til å tilby nye bevis etter avsluttet saksforberedelse. Vurderer man å kreve at et vitne pålegges å gi opplysninger etter § 28a-1, skal det sies fra om dette når beviset tilbys.

Vilkårene for selve pålegget står i § 28a-1 og § 28a-2. Tvist om opplysningene avgjøres ved kjennelse etter § 28a-4, og § 28a-5 regulerer kostnader og utlegg. Bevissikring etter § 28-3 har en tilsvarende regel om hvor kravet fremmes, og viser til § 4-7.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvisteloven →
Gratis vurdering av din sak