§ 36-2. Slik reises søksmål mot tvangsvedtak, og hvilken rett som behandler det

Paragrafen forklarer inngangen til rettssystemet i saker om tvangsvedtak. Kravet om rettslig prøving settes fram overfor myndigheten som fattet vedtaket. Denne myndigheten har så plikt til å sende både kravet og sakens dokumenter til retten uten opphold.

Saken behandles av tingretten. Hvilken tingrett det er, avhenger av hvor den private parten befinner seg. Det kan være stedet der vedkommende er i samsvar med vedtaket, stedet der vedkommende har sitt alminnelige verneting (hjemstedsdomstolen), eller stedet der vedkommende hadde det før vedtaket ble satt ut i livet.

Å reise søksmål stanser ikke vedtaket av seg selv. Vedtaket kan settes i verk eller opprettholdes mens saken pågår. Retten kan imidlertid ved kjennelse bestemme noe annet, og gi det som kalles oppsettende virkning. Da utsettes gjennomføringen. Det innebærer likevel ikke at vedtaket faller bort. Det er bare satt på vent.

Sammenhengen med resten av kapitlet er tydelig. Kapitlets rekkevidde følger av § 36-1, og partsforholdet av § 36-3. Tingretten settes etter § 36-4 med meddommere, og hovedforhandlingen berammes straks etter § 36-5. Regelen om oppsettende virkning brukes også i ankefasen.

Eksempel: Den private parten krever prøving av et tvangsvedtak. Kravet leveres til myndigheten som fattet vedtaket, som sender det videre til tingretten. Vedtaket gjennomføres i mellomtiden, med mindre retten har besluttet noe annet.