§ 1-4a. Kommuner som saksøker staten om gyldigheten av vedtak
- Kommuner og fylkeskommuner kan saksøke staten om gyldigheten av statlige vedtak som rammer dem.
- Barnevernssaker er holdt utenfor, og fristen er seks måneder.
- Tredjepersoner kan bli bundet av dommen hvis de er varslet på riktig måte.
- Erstatning fra staten kan bare kreves hvis vedtaket blir kjent ugyldig.
§ 1-4a. Tvister mellom stat og kommune eller fylkeskommune om gyldigheten av statlig organs avgjørelse
- opphever eller endrer kommunens eller fylkeskommunens enkeltvedtak etter klage,
- omgjør kommunens eller fylkeskommunens enkeltvedtak uten klage,
- opphever kommunens eller fylkeskommunens avgjørelse etter lovlighetskontroll, jf. kommuneloven kapittel 27.
- pålegger kommunen eller fylkeskommunen å betale sakskostnader til en part etter forvaltningsloven § 36,
- pålegger kommunen eller fylkeskommunen plikter etter tilsyn,
- fordeler rettigheter eller plikter mellom kommuner eller fylkeskommuner.
Paragrafen gir kommuner og fylkeskommuner en egen søksmålsadgang mot staten. De kan gå til retten for å få prøvd om et statlig organs avgjørelse er gyldig (lovlig). Det gjelder når staten har endret eller opphevet kommunens vedtak etter en klage, eller har omgjort det uten at noen har klaget. Det gjelder også når kommunens avgjørelse er opphevet etter lovlighetskontroll (kontroll av om vedtaket er lovlig), og når kommunen er pålagt plikter etter tilsyn eller pålagt å dekke en parts sakskostnader. Et siste tilfelle er vedtak som fordeler rettigheter eller plikter mellom kommuner.
Adgangen har flere avgrensninger. Vedtak etter barnevernsloven er holdt utenfor. Samarbeidskommuner i et vertskommunesamarbeid og Longyearbyen lokalstyre har samme adgang som kommunene. Fristen for å reise saken er seks måneder fra avgjørelsen ble truffet. Kommunen eller fylkeskommunen kan i samme sak kreve erstatning fra staten, men bare hvis avgjørelsen blir kjent ugyldig.
Dommen kan også binde andre enn partene. Tredjepersoner som kunne trådt inn som part etter § 15-3, er bundet hvis kommunen har varslet dem etter framgangsmåten i § 15-4. Etter § 15-3 kan en tredjeperson tre inn dersom vedkommende vil kreve selv det saken gjelder, eller fremme et krav som henger nært sammen med det opprinnelige. Etter § 15-4 skjer endringer i partsforholdet ved prosesskriv eller i rettsmøte. Varselet skal forklare hva det kan bety å tre inn eller la være. Fristen for å tre inn må være minst tre uker og senest en måned før saksforberedelsen er avsluttet.
Henvisningen til forvaltningsloven § 36 gjelder sakskostnader. Etter den paragrafen kan en part som får et vedtak endret til sin fordel, få dekket vesentlige kostnader som var nødvendige for å få endringen. Kommunen kan altså bli pålagt slike kostnader, og også det kan den gå til sak om etter denne paragrafen.
Paragrafen hører til de innledende reglene om hvem som kan reise sak. § 1-5 sier hvem søksmål om gyldigheten av forvaltningsvedtak rettes mot, og § 1-4 gir foreninger og stiftelser en egen adgang.